Klassekampens vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes leverer stadig interessante artikler til glede for oss nysgjerrige og amatørmessige grublere. Nå sist en artikkel der han spør: Hvordan er liv mulig?
Allerede abonnent? Logg inn
Johannes Morken, redaktør i Stefanusalliansen, liker ikke min artikkel i denne avisa lørdag første november. Det gjør han klart i en replikk sist lørdag. Under tittelen «Kunsten å bruke penger» viste jeg til Kina som eksempel på en stat med vellykket økonomisk politikk. Dette faller Morken tungt for brystet. Han har rett i at Kina har mye på rullebladet hva gjelder religionsfrihet og andre sivile og politiske rettigheter. I min artikkel drøftet jeg økonomisk politikk, der Kina er en ubetinget suksess. Det skyldes først og fremst folketall, naturressurser og styresett. Kinas styresett er langt fra feilfritt. Men som redskap for økonomisk styring og geopolitisk konkurranse, er den autoritære ettparti-staten meget konkurransedyktig.
Thoralf StenvoldArtikkelen «Da tigeren felte elefanten» i Klassekampen 11. november er velskrevet og nyansert i sin fremstilling av den første Indokinakrigen og dens ettervirkninger, og bidrar til å løfte fram viktige sider ved historien. Men når den avsluttes med setningen « … og Vietnam til slutt fikk fred», mener jeg at vi står overfor en forenkling av virkeligheten. Vietnam felte elefanten, men mistet friheten. Jeg har selv vært i Vietnam flere ganger de siste 25 årene, og sett hvordan freden først og fremst ble etablert som en stillhet – ikke som en prosess med forsoning, åpenhet og likestilling. Over to millioner vietnamesere har flyktet siden krigens slutt. Mange tilhørte den sørvietnamesiske delen av befolkningen, som aldri ble ønsket tilbake.
André ClemetsenSkal Norge virkelig kausjonere for et lån på 140 milliarder euro til Ukraina? Både Ukrainas militærapparat og statsapparat er 100 prosent avhengig av vestlig finansiell støtte. Det pågår nå en diskusjon om å konfiskere de såkalte «frosne» russiske statlige midlene i europeiske (les: belgiske) banker. Dette er svært problematisk av flere grunner: Det er rett og slett et tjuveri – slik USA gjorde mot Afghanistan. Det vil undergrave tilliten til europeiske/belgiske banker. Det vil undergrave tilliten til euro. Russland varsler kraftige mottiltak dersom det gjennomføres. Av disse grunner er flere land i Europa skeptiske til en direkte konfiskering: Spania, Frankrike og Belgia har allerede markert dette. For å unngå disse problemene, vurderes det nå at man tar opp et lån på 140 milliarder euro, som skal gis til Ukraina. Siden man ikke kan ta sikkerhet direkte i de konfiskerte russiske statlige midlene, har Norge meldt at de vil vurdere å stille som kausjonist. Man antar da at lånet blir nedbetalt av krigserstatninger som Russland vil bli pålagt når de har tapt krigen. Det er imidlertid veldig lite som tyder på at det skjer. En mer edruelig vurdering av hva dette vil bety for Norge, er følgende:.
Nikolai Østgaard