En dame midt i førtiårene med en liten puddel i bånd satte seg på setet rett foran meg på en buss i Bergen. Så kom det på en bekjent, og de hilste gledestrålende. Det virket som om de ikke hadde sett hverandre på lenge. På spørsmål fra den nyankomne om hvordan det gikk, var svaret: «Du kjenner jo meg. Det er først meg selv, og så meg selv, og så meg selv, og så min datter, og så min lille Fido, og så min mann».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
