Noter

Noter

I eit ferskt intervju med The Guardian – dvs., lesarane til The Guardian, som kan sende inn spørsmål – snakkar Mavis Staples om samarbeida sine med Prince og David Byrne. Og kva er det ho trekk fram? Kor ufatteleg sjenerte dei to stjernene var. Prince «was so painfully shy. He would talk to my sister more than me». Byrne «would talk mostly to my father». Hjelpes. Martin Luther King, derimot, «would come down to have breakfast and say, ‘How are you girls doing this morning?’» Staples har levd eit liv, ja. Som 86-åringen sjølv konkluderer: «I’m a happy old girl.» Hennar nye album er meldt på side 17.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.