Anmeldelse

Leverer varene

Til tross for lengre låter, Casiokids høres ut som Casiokids.

Ida Madsen Hestman
CASIOKARER: Dyrker fortsatt elektropop-naivismen. Foto: Rune VandaskogCASIOKARER: Dyrker fortsatt elektropop-naivismen. Foto: Rune Vandaskog

Casiokids

Sjelden vare

Jansen

Casiokids slår et slag for den «lange pustende låten» som en motreaksjon på «våre utålmodige algoritmetider». Bare synd de fleste av disse opp mot ni minutter lange låtene har blitt forhåndsutgitt som singler. Her vil jeg dele ut mitt gule kort, til flere enn Casiokids riktignok - for det dreper noe av entusiasmen med å skulle sjekke ut et «nytt» album. Det er som å fortelle meg hva jeg får i julegave i god tid før julaften.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Nyhet

Tenkepause

Har hiphopen mistet sin posisjon som pop­kulturens hitkvernende tyngdepunkt?

Intervju

Ei trekning mot indie

Mindre indieselskap, som er tettare på artisten, vil bli vanlegare framover. Det trur Mathilde Orlien i Lun Music.

Kommentar

Farvel musikk?

Dette er min siste spalte her i Musikkmagasinet. De siste elleve årene har jeg én gang i måneden skrevet om musikk, bransje, festivaler og de siste årene: oljas klamme grep om norsk kulturliv. Skriveoppdraget begynte samtidig med at jeg flyttet fra Oslo, og jobben som miljøsjef for Øyafestivalen, til Vang i Valdres for å bli sjef for Vinjerock. Jeg leser gjennom noen av de gamle spaltene og ser at alt og ingenting har endret seg. I november 2014 skrev jeg rystet om oljeminister Tord Lien snøvlete sceneopptreden på middagen til klimaarrangementet Zerokonferansen. «I utlandet hyller de meg mens her hjemme får jeg bare kjeft». I november 2015 sparket jeg inn åpne dører og skrev at Karpe er Norges viktigste band. Og sånn fortsatte det, måned etter måned, om musikk, fjell og miljø.