Akkurat nå

Mitt Everest

O’hoi Tavafole

-1. etasje. Me har akkurat innsett at madrassen ikkje passar i den store heisen i blokka. Alt anna er frakta opp i 8. etasje, og dette er siste etappe. Eg ser kompisen min i auga, og med ei stille semje om at me ikkje har noko anna val, så tek me tak i kvar vår ende og set kursen mot trappeoppgangen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Hundeliv

I helga passet jeg hund. Hunden til min mor og far, vel å merke. Han heter Milo. På søndag ble han fem år, så jeg har jo lært ham å kjenne med tida. Og han er verdens fineste hund – hvite krøller, dype, brune øyne. Oppmerksomhetssyk og kosete.

Fie

Naiv

Når jeg reiser til storbyer, har jeg en tendens til å ende opp i litt småshady strøk. Og jeg liker å reise, så med tida har jeg fått meg en ganske dårlig track record. Lista er for lang til å oppsummere her, men jeg skal trekke fram noen eksempler. La oss begynne med Istanbul. Her bodde jeg i et halvt år da jeg var student. Området het Kasımpaşa og er kanskje mest kjent for fotballklubben med samme navn – i tillegg til at Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan ble født her. Gjør man et kjapt Google-søk, finner man også ut at området har lavest verdi på Istanbul-versjonen av brettspillet Monopol.

Fie

Chile

Ny dag, nytt land i denne spalten. Og det var også ny dag, nytt land da vi ankom Chile med fly fra Lima en tidlig sommermorgen. Det skulle bli en dag med både veldig god og veldig dårlig tid. Det begynte svært bedagelig på en benk ved et torg i Santiago. Vi leste bok i morgensola mens vi fulgte med på byen som våknet til liv rundt oss. Flyet hadde landet grytidlig, så det var en sovende by vi kom til, men etter hvert begynte det å skje ting. Vi hadde blant annet en forsøksvis hyggelig prat med en av byens løse fugler.

Reisende back