Den 4. november skrev Klassekampen om den israelske generaladvokaten Yifat Tomer-Yerushalmi, som måtte trekke seg etter lekkasjen av en torturvideo. Her er noe av forhistorien til en av de merkeligste sakene som har utspilt seg i Israel den siste tiden.
Allerede abonnent? Logg inn
Det undrer meg at Tonje Brenna, som er Arbeiderpartiets nestleder, fremste parlamentariker og forhandler, lar det gå polemikk i spørsmålet om kommuneøkonomi. Til NTB rettet hun nylig skyts mot Frp- og Høyre-styrte kommuner og hevdet at de kutter i skatt samtidig som de reduserer i velferden. Det er ikke feil. Men å gjøre debatten om kommuneøkonomi til en klassisk drakamp mellom høyre- og venstresiden i norsk politikk er en fallitterklæring, og en arrogant en som sådan. Når 27 kommuner i Norge er på ROBEK-lista og man ser utsikter til at opp mot hundre kan komme til å ende der i den nærmeste tiden, så er det for enkelt å være polemisk. Vi kan ikke spille politisk ball med velferden vår på den måten, for rødgrønne kommuner sliter også, Brenna. Jeg har vært kommunepolitiker i flere år nå, både i posisjon og i opposisjon.
Silje Louise WatersTakk til Gro Byrkjeland for oppmerksomhet i Klassekampen 4. november om vår demonstrasjon i dag mot et statsbudsjett som gjør oss til en del av et vanvittig opprustningskappløp. Det skal i år bevilges 180 milliarder (3,4 prosent av BNP) til militære formål. Det er nær en fordobling i løpet av få år. Det gjør oss ikke mer sikre. Tvert imot. Vi er i ferd med å bli dratt med i en spiral som øker faren for krig. Stadig flere baser og produksjonsanlegg for våpen og ammunisjon, skaper ikke trygghet, men bombemål ved en eventuell konflikt mellom stormaktene.
Gro Standnes og Ellisiv RognlienZohran Mamdani vant nettopp borgermestervalget i New York på en plattform for å øke skattene på de rikeste og finansiere store velferdsreformer i barnehager, kollektivtrafikk og boligsektor. Samtidig har han stått fast på folkeretten og støtten til det palestinske folket. Kontrasten til Storbritannias Keir Starmer kunne knapt vært større. Starmer ble valgt som Labour-leder på løfter om å videreføre Jeremy Corbyns progressive program, men har forlatt det meste. Som statsminister har han lovet å ikke reversere de konservatives skattekutt, samtidig som han kutter i velferden – og sender politiet på palestinaaktivister i autoritær stil. Disse to politikerne tegner opp et tydelig spenn: Skal venstresida satse på sosial rettferdighet og internasjonal solidaritet eller på kuttpolitikk og tilpasning til høyresida? Den norske Ap-regjeringen ser dessverre ut til å lene seg mot Starmer. Det er nesten fascinerende å se hvordan regjeringen i løpet av noen få uker etter valget først viser langfingeren til Sp med store kutt i distriktstiltak (der de ikke hadde holdt budskapsdisiplinen i valgkampen og måtte gå på et ydmykende tilbaketog) og deretter gjentar manøveren overfor Rødt, SV og MDG ved å presse igjennom å gjøre det enklere for oljefondet å investere i både folkemord og andre aktiviteter som undergraver den regelbaserte verdensorden Norge ellers påstår å være så glad i. At Ap nå faller kraftig på målingene, burde ikke overraske.
Ronny Kjelsberg