DebattSosiale medier

Femten års aldersgrense er feigt og udemokratisk

Sina Storelv (Oslo)
AUTORITÆRT: I Nepal brøt det nylig ut voldsomme protester etter at regjeringen blokkerte 26 sosiale medieplattformer i et forsøk på å stilne kritikk av politisk korrupsjon, skriver forfatteren. Her fra Katmandu. FOTO: PRABIN RANABHAT / AFP / NTBAUTORITÆRT: I Nepal brøt det nylig ut voldsomme protester etter at regjeringen blokkerte 26 sosiale medieplattformer i et forsøk på å stilne kritikk av politisk korrupsjon, skriver forfatteren. Her fra Katmandu. FOTO: PRABIN RANABHAT / AFP / NTB

Bekymringen for unges økte skjermtid og potensiell eksponering for skadelig innhold har ført til at regjeringen foreslår å øke aldersgrensen på sosiale medier fra 13 til 15 år. I tillegg vil de innføre en aldersverifisering, slik som ID-sjekk, for å kontrollere dette. Tross gode hensikter, er dette et altfor inngripende tiltak; slik kontroll over folks ytringsrom hører ikke hjemme i et fritt samfunn.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Sikkerhet

USA truer norsk suve­re­nitet

Så har president Donald Trump endelig gjort det helt klart hva hans intervensjonstrusler mot Venezuela i bunn og grunn dreier seg om. Den falske omveien om narkobekjempelse er nå erstattet av en påstand om at Venezuelas fullt ut konstitusjonelle nasjonalisering av amerikanske oljeselskaper i 1976 egentlig var «tjuveri» utført av det som nå er en terrorstat, og at USA krever disse «oljerettighetene, landet og andre eiendeler» tilbake. Jeg skrev selv min hovedoppgave i statsvitenskap om denne nasjonaliseringen, som et eksempel på økonomisk nasjonalisme på 1970-tallet. Det var en høyst legal prosess, basert på omfattende forhandlinger med alle de største USA-baserte oljeselskapene, som alle fortsatte sin virksomhet i landet med stor fortjeneste, basert på disse avtalene. Det som virkelig er i strid med internasjonal rett, er piratvirksomheten USA nå bedriver mot Venezuelas oljetankere. Chevron driver fortsatt produksjon og eksport av olje til USA, innimellom beslaglagte oljetankere. Slik oppfører altså vår fremste sikkerhetsgarantist seg. Med den internasjonale rettslogikken USAs president nå anvender, er det all grunn til å spørre seg hva han har å si om måten Norge etablerte nasjonal kontroll over oljevirksomheten på i tiåret før Venezuela gjorde det, der mange av de samme USA-selskapene var avgjørende for å starte produksjon. Venezuelas daværende sosialdemokratiske president Carlos Andrés Pertez la aldri skjul på at han anså den norske oljemodellen som et forbilde. Kanskje det nå er på tide at vår statsminister slutter å bagatellisere USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som kuriøs MAGA-retorikk og innser at den amerikanske presidenten mener det han sier, og omsetter det i praktisk handling.

Vegard Bye
Nav

Ei forhasta skilsmisse

Nav blei oppretta i 2006, og spørsmål om organisering er no sett på dagsorden. Vi vil argumentere mot å sende 20-års jubilanten ut i skilsmålsforhandlingar utan mekling, slik mellom anna Senterpartiet tilsynelatande har teke til orde for. I sitt forslag til todeling er pensjon og trygd i ein organisasjon, medan arbeid og aktivitet i ein annan. I Klassekampen nyleg argumenterte Kåre Hagen for å dele opp Nav i ein statleg og ein kommunal del. Før ekteskap kan oppløysast, dersom paret har omsorg for born, må foreldra til mekling. Ein essensiell faktor i mekling er å klarlegge situasjon, fakta og følelsar. Å diskutere «å splitte opp Nav» før vi har fått kasta lys over og blitt einige om kva som faktisk er problemet, og kva som er målet med endringar, er prematurt.

Siv Oltedal og Liv Jorunn Baggegård Skippervik
Terror

Iran og antise­mit­tismen

Terrorangrepet 14. desember mot en Hanukka-feiring i Sydney, der minst 16 mennesker ble drept og titalls andre såret, har igjen satt søkelyset på trusler mot jødiske samfunn utenfor Midtøsten. Mens etterforskningen av gjerningspersonene fortsatt pågår, stilles det i politiske og mediale kretser spørsmål ved om Den islamske republikken Iran kan ha spilt en indirekte rolle. Mistanken bygger ikke på bekreftede bevis, men på Irans lange historikk med ideologisk antisemittisme og tidligere angrep mot jødiske mål i utlandet som har blitt knyttet til Teheran. Antisemittisme i Den islamske republikken er ikke et randfenomen. Den har vært en integrert del av regimets politisk-ideologiske prosjekt siden revolusjonen i 1979. Slagord som «utslettelsen av Israel» og «kampen mot jødedommen» har i flere tiår vært gjentatt av Irans øverste ledelse, i statlige medier og i regimetilknyttede institusjoner.

Moloud Hajizadeh