Haamad Najam står ved et busstopp i Queens og skuer lett stressa nedover en trafikkert gate. Rundt oss i New York-skumringen koker det av pressefolk og flere hundre skrikende mennesker.
«Zohran» står det på skiltene de bærer. Najam er en av de sentrale brikkene i teamet til Zohran Mamdani, den politiske sensasjonen som det siste halvåret har sjokkert både Det demokratiske partiet og Donald Trump.
– Dere rakk det akkurat. Jeg tror Zohran kommer her nå, sier Najam.
Sekunder seinere stopper en fullstappa blå, offentlig New York-buss ved fortauskanten foran oss. Den er 18 minutter for sein. Billetten koster tre dollar. Ut av døra stiger den smilende og dresskledde mannen som lover å gjøre bussene i USAs største og dyreste by «raske og gratis».
Mamdanis ankomst får tilhengerne til å eksplodere i jubel, mens hovedpersonen blir geleidet forbi pressekorpset og inn til den siste debatten før ordførervalget i New York. Skolen der debatten skal finne sted, er oppkalt etter New York-ordfører Fiorello La Guardia, en av Mamdanis store inspirasjonskilder. Også La Guardia var sønn av innvandrere, også han ble forsøkt avskrevet som radikal og farlig. Men han endte som New Yorks mest populære ordfører noensinne. Kan Zohran Mamdani få til noe lignende? Og hva vil det i så fall ha å si for alle de som ønsker å reversere Donald Trumps autoritære prosjekt?
I snart en uke har vi fulgt etter Mamdani i håp om å finne svar. Vi har også håpet å høre hva han selv har å si om saken. Men også denne gangen forsvinner han ut av syne før vi rekker å spørre.
– Haha, det der var ganske intenst, sier Najaam, rister lett på hodet og følger etter.
Nå har vi bare én sjanse igjen til å få Mamdani i tale.
Et symbol på noe mer
Den intense valgkampen skal avgjøres når New Yorks innbyggere gir sin stemme i ordførervalget førstkommende tirsdag. Men det oppleves allerede som at det står mer på spill. Hele valgsirkuset minner om et presidentvalg, med pressekonferanser og podkastopptredener, smekkfulle stadioner og rasistiske angrep, kyssing av babyer og dødstrusler.
Mamdani har selv en hær av 90.000 frivillige. Rundt ham vrimler det av skrivende, snakkende, fotograferende og masende medier, ikke bare fra New York eller USA, men fra hele verden. Det er The Observer, Die Zeit, det er SVT og AFP, og det er kinesiske journalister som får kjeft når de stiller seg i veien for de frustrerte lokale fotografene.
På de fleste målingene leder Mamdani med over 20 prosentpoeng på sin rival Andrew Cuomo. Men ordførervalget i USAs største by er for lengst blitt et symbol på noe mye større: både en reaksjon på Trumps styre og en kamp om hvordan man skal kontre ham, en kamp om Demokratenes sjel og framtid.
Den som har oppsummert det best, er kanskje senator og tidligere presidentkandidat Bernie Sanders, som også er en av Mamdanis inspirasjonskilder. Da de to møttes i restauranten Samis Kebab House i Queens for noen uker siden, sa Sanders at Mamdanis suksess er så viktig fordi den viser at et positivt, optimistisk budskap, bygget på rettferdighet og nestekjærlighet, fungerer som en sterk kontrast til Trumps mørke, og at det borte fra mediebobler og internettverden, fortsatt finnes stor appetitt på progressiv politikk som faktisk gjør folks liv bedre.
«Hvis du kan beseire oligarkene her og si, vet du hva, New York er ikke til salgs, så vil det sende en beskjed til hvert eneste samfunn i USA om at ekte forandring er mulig», sa Sanders.
Et ekte menneske
Vår egen jakt på Mamdani begynner noen dager tidligere på Maimonides Park, en kunstgressbane på Coney Island. Vanligvis er det baseballaget Brooklyn Cyclones som spiller sine kamper her, men i dag er banen delt opp i åtte små fotballbaner, der Mamdani har trommet sammen en fotballcup for lag fra New Yorks fem bydeler. «The Cost of Living Classic» heter turneringen. På en av banene spilles det nå semifinale mellom Bronx og Brooklyn.
Dagens MC, den kjente fotballpodkasteren Christian Polanco, har nettopp fortalt oss at Mamdani har gjort fotball til en viktig del av valgkampen. Ordførerkandidaten har spilt fotball hele livet og ser kampene til favorittlaget Arsenal på telefonen i bilen mellom valgkamparrangementene. Han kritiserer også at billettene til neste års VM her i USA er så dyre at det som kunne vært et samlende fellesskap, blir en ny fest forbeholdt de rike.
Albert (24) fra Queens, med bakgrunn fra Vietnam, er nettopp blitt slått ut i kvartfinalen. Men han er «super happy» og sier at denne dagen «føles som New York i et mikrokosmos».
– Zohran appellerer veldig til unge folk som meg. Jeg er ikke nødvendigvis enig med alt, men man får virkelig en forbindelse til ham på en måte jeg ikke har sett fra noen annen politiker før, sier han.
Da Mamdani kommer gående på andre sida av banen, presser vi oss høflig fram i mengden av journalister fra hele verden. Vi får høre Mamdani fortelle at fotballaget han selv pleide å spille på, var «en viktig del» av hvordan han selv kom seg gjennom uka som barn og ungdom, en kilde til samhold og glede i vanskelige tider. Men dagens fotballturnering «viser også hva politikk kan være», forklarer han: «et sted hvor folk kommer sammen», spiller på lag og finner løsninger i «den dyreste byen i Amerika».
Å se ham sånn på nært hold bekrefter inntrykket fra bildene og videoene på internett. Han er veltalende, kvikk og med glimt i øyet. Da han etterpå ligger leende, utstrakt på kunstgresset, med en ball i hendene, midt i en mølje av flere hundre unge og jublende fotballspillere, og snakker om comeback-målet Arsenal-legenden Thierry Henry en gang skåret mot Leeds, ser det ut som om han hører hjemme her, blant dem han nå vil ha stemmene til.
Da vi i mengden av frammøtte treffer Colm Dillane, en ung musiker og klesdesigner også kjent som Kidsuper, spør vi hva it-faktoren til Zohran egentlig handler om. Han svarer at Mamdani «snakker om vi ting vi bryr oss om, på en måte som føles personlig».
– Vi kan se oss selv i ham. Han føles som et ekte menneske, i motsetning til de fleste politikere, sier Dillane.
Veien til valget
Da Barack Obama stilte til presidentvalg i 2008, ble han angrepet av en konspirasjonsteori om at han var en sosialist som var født i Afrika. I Mamdanis tilfellet er dette faktisk sant, noe han selv gjerne spøker med.
Mamdani ble født i 1991 i Kampala i Uganda av indiske foreldre. De traff hverandre i Uganda da mora, den nå Oscar-nominerte filmskaperen Mira Nair, var der på filminnspilling. Faren, Mahmood Mamdani, er en akademiker og venstreintellektuell som i 2008 ble kåret til en av verdens 20 viktigste offentlige intellektuelle i en avstemning hos magasinet Foreign Policy.
Da Zohran var sju år gammel, tok foreldrene med seg sønnen til New York, der faren fikk jobb på Columbia-universitet. Mamdani har fortsatt dobbelt statsborgerskap. I Astoria i Queens hadde han det han selv kaller en privilegert oppvekst. Som faren studerte han etter hvert afrikanske studier og fikk seg jobb i en organisasjon som beskytter leietakere mot utkastelse. Samtidig prøvde den dedikerte hiphop-entusiasten seg som rapper under navnet Mr. Cardamom.
I 2015 ble Mamdani inspirert av presidentvalgkampen til Bernie Sanders. Senatoren fra Vermont utfordret den gang Hillary Clinton og Demokratene med kritikk av et parti han mente var i lomma på USAs milliardærer og storselskaper. Mamdani, som var medlem av Democratic Socialists of America, trådte selv inn i politikken, og i 2020 ble han valgt inn i New Yorks delstatsparlament.
Da han deretter, en gang i fjor, bestemte seg for å stille til ordførervalget i New York, ble han først fullstendig avskrevet. Så seint som i februar i år fikk Mamdani én prosent på meningsmålingene. Men i juni, bare noen måneder seinere, ydmyket han tidligere New York-guvernør Andrew Cuomo med en soleklar seier i kampen om å bli Demokratenes kandidat til ordførervalget.
Det var en politisk sensasjon som har skapt både entusiasme og panikk i USA. Skandalebefengte Cuomo nektet å godta nederlaget og stiller nå som uavhengig kandidat, med støtte fra både Trump-allierte New York-milliardærer som Bill Ackman og presidenten selv. En massiv kampanje av skremselspropaganda framstiller Mamdani både som en kommunist og en farlig islamist. Annonser viser ansiktet hans og ordene «global jihad». Karikaturtegninger viser et rødt fly med hammer og sigd og påskriften «Mamdani» som flyr rett mot et bygg det står «New York by» på og som likner på World Trace Center-tårnene som falt 11. september 2001.
Selv snakker Mamdani mindre om hvem han er og hvor han kommer fra og mer om hva han faktisk vil gjøre om han vinner. Han satser på økonomisk populisme, positivitet og streng budskapsdisiplin. Selv da Mamdani ble spurt om krangelen mellom rapperne Drake og Kendrick Lamar, vridde han svaret til å handle om sine tre hovedkampsaker: raske og gratis busser, gratis barnehage og frys av New Yorks spinnville utleiepriser.
«Suksessen gir mening»
På en kafé i utkanten av Chinatown, der en bitte liten cortado koster 70–80 kroner, treffer vi Shruti Ganguly. Hun er indisk filmregissør som er basert både her i New York og i Oslo og har kjent Mamdani siden han var tolv år gammel. Da kom han og regissør-mora til filmsettet der Ganguly jobbet for å levere søtsaker til divali-feiringen.
– Jeg husker Zohran med glinsende øyne og et stort smil. Det har vært fantastisk å se ham vokse opp, sier Ganguly.
En dag i oktober i fjor spiste de to frokost sammen. Da fortalte Mamdani henne at han skulle stille til valg som ordfører. Det var ennå noen uker til nyheten ble offentliggjort.
– Hva tenkte du da?
– Jeg syntes det var en god idé.
– Ja?
– Ja, selv om han først hadde en prosent sjanse til å vinne. Men det er ikke derfor man avgjør om man skal gjøre noe eller ikke. Man tar sånne avgjørelser fordi man trenger å endre noe.
– Men har du blitt overraska av suksessen?
– Både ja og nei. Han snakker til folk som trenger å bli hørt. Og om du faktisk lytter til folk, noe som er selve basisen for demokratiet, så gir suksessen mening.
Ganguly mener Mamdani er en «en drøm for Det demokratiske partiet» og at hans kampanje viser retningen de bør bevege seg i.
Hun sier at han er en person som er villig til å ofre sin egen kropp for andre og viser til da han for noen år siden sultestreiket for at byens taxisjåfører skulle få mer i lønn. Han har også flere år bak seg som aktivist for leietakeres rettigheter, en kamp som utkjempes mot byens rike eiendomshaier. Og i valgkampen har han troppet opp ved føderale bygninger for å protestere mot raidene til USAs deportasjonsstyrke ICE.
Sånt står i rak motsetning til det apatiske etablissementet i Demokratene, som Ganguly mener «har glemt å lytte til folk».
Ganguly tror også Mamdani, både som en innvandrer og som sønn av en filmskaper og en historiefortellende akademiker, har fått en sterk evne til å formidle overbevisende fortellinger.
– Zohran er også konsekvent, står opp for marginaliserte folk og har i mange år vært veldig tydelig når det gjelder Palestina, sier hun.
I primærvalgkampen traff Mamdani også en nerve, særlig blant unge velgere, med sin kritikk av Israels folkemord i Gaza. Men dette har også bidratt til at demokratledere som Chuck Schumer ikke har støttet Mamdani, mener Ganguly. Hun peker på at Schumer og andre demokrattopper, på samme måte som Republikanerne, finansieres tungt av Israel-lobbyen Aipac.
Cuomo, som er venn av Benjamin Netanyahu, satser tvert imot på å framstille seg som Israel-lojalist og har anklaget Mamdani for å fyre opp hat mot jøder. Det skjer samtidig som Cuomo sponses av milliardærer som finansierer islamofobe angrep på Mamdani.
Ganguly er ikke overraska.
– Zohran er en brun, muslimsk sønn av innvandrere, sier hun.
– Cuomo uttaler konsekvent Mamdanis navn feil?
– Ja, og som en person med indisk navn, vet jeg at det går an å fucke opp uttalen. Men med Zohran er dette veldig intensjonelt. Jeg tror det er en spesifikk taktikk for å undergrave noens identitet, for å få dem til å føle at de ikke hører til.
De som stemte på Trump
Samme kveld vi finner vi veien til Maharaja Sweets, en liten kake- og søtsakbutikk i arbeiderklassenabolaget Jackson Heights i Queens. Det er hindu-høytida divali, og midt i et salig kaos står Mamdani og deler ut hvite papptallerkener med små, søte kaker til en lang av kø av ivrige tilhengere. De fleste har bakgrunn fra Sørøst-Asia og land som India, Bangladesh og Pakistan.
Mange av dem er også blant de sagnomsuste minoritets- og arbeiderklassevelgerne som stemte på Donald Trump i valget i fjor. Det førte til at Mamdani etter presidentvalget besøkte områder som dette for å høre hva som skulle til for at slike Trump-velgere skulle stemme på Demokratene igjen.
De fleste svarte det samme: At de hadde stemt på Trump, fordi han, i motsetning til Demokratene, snakket om å gjøre livene deres billigere. Problemet er bare at det siden den gang bare er blitt dyrere, forteller flere oss nå. De er skuffa og skylder ikke minst på Trumps tollpolitikk.
Nå er mange sultne på reelle alternativer, noe som kan forklare at køen utenfor Maharaja Sweets tyter ut av døra og langt ut på fortauet. Mange vil ha et bilde med sin nye helt, og Mamdani er ikke vond å be. Innimellom må kampanjefolkene hans gi folk høflige puff for å få køen til å gå videre.
Mamdanis mor, Mira Nair, er også på plass her denne kvelden. Hun sier hun føler seg «på toppen av verden», på grunn av sønnens suksess. Sammen ønsker de hver og en riktig god divali.
«Ikke unikt for New York»
I kakemylderet står også Kal Penn og deler ut søtsaker. Han er ikke bare kjent som skuespiller fra flere Hollywood-filmer og komiserien «How I Met Your Mother». Penn var også ansatt som rådgiver i Barack Obamas andre administrasjon, med ansvar for å nå ut til unge velgere.
Før Mamdani må videre, spiller de to inn en Tiktok-video sammen og ønsker alle god divali. Mamdani forsvinner inn i en svart SUV, men vi får huket tak i Penn. Fordi han jobbet i Det hvite hus under Obama, er det mange som nå ringer og spør hva Demokratene bør gjøre annerledes, forteller han.
– Jeg svarer alltid det samme: Snakk om levekostnader.
«Zohran kom ikke ut av ingenting. Han kom ut av vår bevegelse, og vår bevegelse vokser»
— Julia Salazar, politiker for Democratic Socialists of America
Penn mener Mamdani fører en valgkamp som egentlig likner litt på suksessen Donald Trump førte i fjor, der en sentral del av valgkampen handler om at hverdagen skal bli billigere for folk flest.
– Hvis du er ærlig med folk og har planer for å senke leieprisen og prisen for barnehageplass, så kommer du langt med det. Det er ikke rakettforskning. Men Demokratene gjør ikke dette, sier han.
– Og Zohran sa det best: Du kan ikke fortsette å velge de samme folkene og forvente nye resultater.
Samtidig har Mamdani i denne valgkampen tatt visse steg mot sentrum. Han har beklaget kritiske utsagn mot politiet og tatt tydelig avstand fra sitt tidligere ønske om ta penger fra politiet i byens budsjetter. «Defund the police» var et viktig slagord i Black Lives Matter-protestene i 2020, men ga liten gjenklang blant arbeiderklassevelgere som først og fremst vil ha trygghet og orden.
Vi spør Penn om Mamdanis oppskrift også kan brukes utafor denne byen.
– Ja, sakene Zohran snakker om, er ikke unike for New York, sier han.
Som mange vi møter, er han nå ikke minst opptatt av det som kommer etter en valgseier mange nærmest tar for gitt. Hvordan skal det for eksempel gå dersom Donald Trump gjør alvor av sine trusler mot Mamdani? Presidenten har nemlig truet med å kutte av den føderale pengestrømmen til New York dersom mannen han kaller «kommunist», vinner.
Mamdani har sagt han er klar til kamp. Men det kommer ikke til å bli lett, erkjenner Penn.
– Og det er mange folk som vil elske om New York mislykkes. Særlig under Zohrans lederskap.
Demokratenes lærepenge
I lyset fra gatelyktene ute på fortauet står noen unge, lokale Demokrater. En av dem, Japneet Singh – en høy punjabi sikh med turban – stilte selv til primærvalget i juni for å representere partiet i byrådet i New York.
Han sier Demokratene i New York lenge har vært fornøyd med status quo, der bare 20 prosent av velgerne stemmer i ordførervalget. Det er dette Mamdani nå røsker opp i med sin økonomiske populisme.
– Mange her har aldri deltatt i et ordførervalg før. Men nå du snakker til folk som lever på marginene, så stiller de opp, sier han.
Tror han at Mamdanis oppskrift kan kopieres også utafor New York?
– Ja, uansett om det er her i New York eller i en av USAs sju vippestater, så er folk lei av falske politikere. Og om andre tar både Zohrans budskap om levekostnader og er seg selv, så tror jeg også de kan gå veldig langt, sier Singh.
Hvis Demokratene ikke tar seg sammen litt kjapt, kommer de til å gå på en ny smell i kongressvalget neste år, tror han.
Singh avbrytes av den eldre mannen som eier hjørnebutikken vi står utafor og som lurer på hva som skjer. Da han får vite at Mamdani har vært i nabolaget, sier han at han er lei seg for at han ikke visste det, at han hadde hatt veldig lyst til å treffe byens nye ordfører.
– Jeg skal selvfølgelig stemme på ham, sier mannen.
Doge fra venstre
Morgenen etter tar vi T-banen til et helt annet New York. Utenfor en skole på Manhattans velstående Upper Westside kryr det av glade, skrikende og lekende barn som har friminutt. På andre sida av veien, ved et lite grøntområde ved siden av Hudson-elva, venter pressen igjen på Mamdani.
En journalist fra The Observer klager over et overprisa hotell og håper han får tid til drinker med venner mellom dødlinjene. Die Zeits journalist vil gjerne ha et bilde av seg selv sammen med Mamdani og lurer på om vi kan hjelpe.
Når Mamdani dukker opp, vil han snakke om offentlig effektivisering. Mamdani vil ha «en venstreside som ikke bare kritiserer, men som leverer», og nå legger han fram et konkret forslag for å få kontroll over det han sier er enorm offentlig sløsing her i New York.
Denne sløsingen skjer ikke minst i form av store kontrakter med private selskaper i utdanningssektoren, sier han, selskaper som overbetales for tjenester som ikke er gode nok, eller ikke trengs i det hele tatt.
– Dette er en stor utfordring. Men det er noe som er mulig å fikse, sier Mamdani og legger fram en plan for årlig gjennomgang av de største kontraktene.
Dette er del av en annen sentral del av Mamdanis suksessoppskrift. Konkrete politiske løsninger. Men også å gjenerobre effektivisering og kampen mot offentlig sløsing fra høyresida. I denne kampen finnes det enorm populistisk kraft, mener han, noe Elon Musk og Trump viste med sitt Doge-initiativ. Men i motsetning til dem er ikke Mamdani ute etter kutt som rammer det offentliges evne til å ta vare på folk. Det han krever, er større kontroll over alle skattepengene som havner i lomma på private kontraktører.
Borte på skolen ringer det inn, og både Mamdani og barna forsvinner igjen, uten at vi heller denne gang får stilt spørsmålet vårt.
«Han er forferdelig»
Isteden drar vi videre til andre sida av Manhattan. Upper East Side er de gamle pengenes New York. Dette er kulisse for kultserien «Succession», om familien til en styrtrik mediemogul basert på milliardæren Rupert Murdoch. Her koster en pastarett 400 kroner, mens vi utenfor kan se hvite skolebarn i privatskoleuniform hentes av kvinner med bakgrunn fra Asia, Afrika og Latin-Amerika. Hvordan går Mamdanis budskap hjem i denne delen av byen?
Vi prøver å snakke med noen tilfeldige folk på gata.
– Han er forferdelig, sier ei dame i 40-årene med liten hund, solbriller og botox-fylte lepper, før hun går raskt videre.
Ei annen dame er på vei hjemover med sine to privatskolebarn. Heller ikke hun har så lyst til å snakke med oss, men mens hunden trekker i båndet, får hun sagt at en Mamdani-seier «vil være et hardt slag», og at han er for «langt til venstre». Dette er gjennomgangsmelodien hos de fleste vi får i tale, selv om en «hjemmeværende kone og bestemor», Leslie på 70, sier at hun ikke er redd for Mamdani.
«Han er jo veldig attraktiv, da»
— Leslie (70)
– Økonomisk ulikhet er et stort problem, sier hun.
– Og så er han jo veldig attraktiv, da!
Vi tar undergrunnsbanen videre til Wall Street. Utafor kapitalismens katedral står en enslig mekler og stirrer ned i telefonskjermen. Da vi spør hva han synes om Mamdani, titter han så vidt opp, grynter og ignorerer oss.
Mens Andrew Cuomo finansieres av Wall Street-milliardærer som Bill Ackman, har Mamdani samlet inn sine valgkampdollar fra et lass med mindre donorer. Men Mamdani får også viktig hjelp fra New Yorks valgkampregler, som sørger for at hver dollar kandidater får fra donorer, opptil 250 dollar, matches av delstaten. David Sirota, en av rådgiverne til Bernie Sanders, mener den største lærdommen fra Mamdanis valgkamp er at kandidater som utfordrer systemet og korrupte politiske nettverk, trenger tilgang på offentlige penger for å lykkes.
En motgift mot Trump
Det er med begrensa forhåpninger vi neste dag tropper opp til en ny pressekonferanse ved St. Vartan Park, sørøst på Manhattan. Dette blir vår siste mulighet til å snakke direkte med Mamdani.
Kvelden før var vi på debatten på LaGuardia College i Queens, oppkalt etter New York-ordføreren han selv viser til som inspirasjonskilde. Der fikk vi høre hvordan Andrew Cuomo nok en gang uttalte Mamdanis navn feil og anklaget ham for å fyre opp hat mot jøder. Mamdani sa at mens han selv «har planer for framtida, har mine motstandere bare frykt».
Dagens pressekonferanse skal egentlig handle om Mamdanis plan for å gjøre New York billigere for barnefamilier, og rundt oss vrimler det av foreldre med babyer på armene. Men nå har et enda større pressekorps enn vanlig stilt opp for å få vite hva Mamdani tenker om at regjerende New York-ordfører Eric Adams nettopp har gått ut og erklært at han støtter Cuomo i valgkampen mot Mamdani.
Alle de tre første spørsmålene handler om dette. Nå er det bare tid til et spørsmål til, sier pressesjef Dora Pekec. Så peker hun på oss.
– Hva bør andre Demokrater lære av suksessen din kampanje har hatt?
Mamdani smiler, tar seg en kunstpause og holder blikket vårt mens han svarer.
– For mange her i New York er folks erfaring med politikk å høre på en politiker som igjen og igjen forteller deg hva du burde bry deg om. Men i vår kampanje har vi tvert imot forsøkt å lytte til vanlige folks bekymringer, sier han.
Og så sier han, i tråd med budskapsdisiplinen, at kampanjen hans «i dag som for ett år siden har lovet folk å fryse leieprisene, gratis barnehager og gratis og raske busser».
«Hvis vi ikke lytter til folk, får vi presidenter som Donald Trump»
— Zohran Mamdani
– Og det var ikke fordi vi hadde gjennomført en meningsmåling. Det hadde vi ikke råd til. Det var fordi vi faktisk hadde snakket med newyorkere og hørt fra dem, i deres hjem og ved deres busstopp, i deres by. Og det de alle snakket om, var hvor dyrt det er å leve her. Og det er på tide at vi fremmer en politikk som faktisk adresserer slike bekymringer. Hvis vi ikke lytter til folk, får vi presidenter som Donald Trump som utnytter den fortvilelsen.
Trumps navn minner oss på at Mamdani egentlig snakker mindre om presidenten og hans autoritære prosjekt enn mange andre Demokrater. Isteden bruker han altså hver eneste anledning til å snakke om hvordan han selv vil gjøre livet bedre og enklere for folk her i byen.
Andre journalister presser på, men Mamdani har mer på hjertet. Han begynner å snakke om Fiorella La Guardia, mannen som var ordfører i New York mellom 1934 og 1946. Han var en republikaner og arbeiderklassepopulist som også var tett alliert av Demokratenes New Deal-president Franklin D. Roosevelt.
– La Guardia sa at du ikke kan preke om frihet til et sultende land, sier Mamdani.
– Og i dag kan vi ikke snakke om demokrati dersom vi ikke leverer på demokratiets evne til å adressere de materielle behovene til arbeiderklassefolk. Vi må vise at myndighetenes jobb er å gjøre livene lettere for folk, og vi må gjøre jobben for å faktisk få det til, sier han.
En av babyene lager en utålmodig lyd. Mamdani smiler bare enda breiere.
– Hver gang jeg hører politikere si hva vi ikke kan gjøre, så ser jeg til foreldre som har det samme antall timer i døgnet som meg, men som på en eller annen måte klarer – ikke bare å få seg selv gjennom dagen – men å oppdra et barn i denne byen.
– De er et eksempel på hva som er mulig om man bare vil, og jeg gleder meg til å bli den neste ordføreren og vise den samme innsatsen i rådhuset, sier Mamdani.
Arven fra Vermont
Den intense valgkampuka avsluttes på Forest Hill Stadium, en for anledningen smekkfull utendørsarena langt ute i Queens. Her skal Mamdanis sluttspurt få drahjelp av den amerikanske venstresidas to største stjerner, Alexandria Ocasio-Cortez og Bernie Sanders, som de siste månedene har reist USA rundt med sin kampanje «Kjem mot oligarkiet».
Her er også en haug av andre venstresidekjendiser. Vi ser Twitch-streamer Hasan Piker, komiker Stavros Halkias og står plutselig ved sida av Sidam, en fyr kjent som maskert, utegående reporter for det populære YouTube-fenomenet Channel 5. Han sier Mamdanis suksess handler om at «Zohran er tapped in med de unge» og at «Cuomo fuckings suger».
Oppe på scenen forteller Julia Salazar at hun i 2018 ble den første fra Democratic Socialists of America i New Yorks delstatsforsamling på over 100 år. I 2020 ble ytterligere fem DSA-medlemmer valgt inn. En av dem var Mamdani.
– Zohran kom ikke ut av ingenting. Han kom ut av vår bevegelse, og vår bevegelse vokser, sier Salazar fra scenen og minner om at DSA nå teller 80.000 medlemmer.
Mye av budskapet denne kvelden handler om verdien av å organisere seg og om styrken som finnes i fagforeningene. Arbeidere og Starbucks-baristaer og lærere og leger forteller om hvordan de har kommet styrket ut av å være del av et større lag. Den jødiske demokraten Brad Lander, som trakk sitt kandidatur i primærvalget og stilte seg bak Mamdani, sier at «Zohrans allianse også inkluderer hundretusenvis av jødiske newyorkere».
Stemningen når nye høyder når Ocasio-Cortez sier at «vi er fascistenes verste mareritt». Den største applausen er det likevel fortsatt 84-åringen Bernie Sanders som får. Fra scenen sier han at en seier for Mamdani her i New York «vil gi håp og inspirasjon til folk over hele landet og hele verden» og gi folk svar på spørsmålet alle lurer på:
– I 2025, er det mulig for vanlige folk å komme sammen å beseire disse oligarkene?
Deretter introduserer Sanders han som nå bærer fakkelen videre i New York. Zohran Mamdani trollbinder sine unge tilhengere med både små vitser og løfter om å «bekjempe oligarkene og bringe tilbake verdigheten i livene våre». Han snakker om hvordan Franklin D. Roosevelt, for snart 90 år siden, snakket hvordan han håpet å sørge for «at egoisme og grådighet etter makt møtte sin overmann». Nå vil Mamdani sørge for det samme som ordfører, sier han.
– New York: Jobben vår er bare så vidt begynt. 4. november setter vi oss selv fri.
