Akkurat nå

Dagens blodoffer

Har du en drøm om å bli forfatter? spør annonsene for diverse coacher, kurs og betal-selv-forlag. For det første er det litt feil spørsmål. Spørsmålet er om du virkelig føler at du er helt nødt til å skrive en bok, ikke om du har lyst til å skrive en bok. Jeg har ikke lyst til å skrive bok igjen, ikke etter forrige gang. Men nå sitter jeg i saksa, med bokkontrakt og redaktører og forskudd på konto og deadline i sikte. Det er for seint å snu. For den som har sendt inn og fått avslag eller sliter ved tastaturet, høres det sikkert ut som en oppfylt drøm. Og det er det jo. Som oppfylte drømmer flest er det ganske mye man ikke så for seg mens man dagdrømte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Akkurat nå

Kommunist­utopi

Mens dere går rundt og hutrer og sklir på glattisen der hjemme og kollegene mine strever med et stadig mørkere nyhetsbilde, sparte jeg ferie i hele sommer. Nå skriver jeg spalte fra en elvebredd i et tropisk paradis. Jeg hadde gjort helt minimalt med research før jeg dro, så det kom litt overraskende at alle her er kommunister. Hammer og sigd på røde flagg henger rundt i jungelen her, og når jeg spør, er folk helt klare: Jeg er kommunist, selvsagt, sier de. Jeg er rimelig sikker på at kommunismen ikke passer sammen med religiøs praksis i templer, åndelig søking i astrologi og krystaller og ellers et vidunderlig sammensurium av spirituelle hippier og altruistiske tech-grundere. For ingen her er ateister. Da jeg spurte, bare lo de og sa er det sant? Er ikke kommunister religiøse i Europa? Jaja.

Det brenner

NTBs AI glemte å faktasjekke seg selv her om dagen, da den kom i skade på å finne på et navn og noen sitater. Det er en liten skandale. Men da en journalist i Dagens Næringsliv pyntet på sitater og plagierte litt hist og pist for noen år siden, fikk han sparken. Konsekvensene for AI-en er hittil ikke like alvorlige. Den får jo ikke lønn, og man sparker ikke ulønnet arbeidskraft selv om de hallusinerer litt innimellom. Så den hallusinerende AI-en har kommet for å bli. Noen ganger er den litt som en veslevoksen unge som ikke har noen egentlig forståelse av det den hermer etter.

Nattlyd

Man lærer så mangt om sine kollegaer gjennom samtaler i kantina. Over salatbuffeten fikk jeg vite at samtlige, foruten meg selv, trengte å ha podkast på øret for å få sovne om kvelden. Roen senket seg rett og slett ikke over dem før noen hvisket en historie i øret, mens de lå der under dundyna. Det viste seg sannelig også at kollegaene mine var opptatte av hva de hørte på, ikke bare at det var noe. Kan det spille noen rolle da, når du skal sovne fra to tredeler av episoden? Ja jøss, kontret de raskt. Ikke kunne det vært alt for spennende, for da endte de opp med å holde seg våkne natta gjennom for å få med seg hele episoden.