DebattGaza

Våpenhvile

Hvilende våpen skyter barn. Minst 35, ifølge ­opptelling i går.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Historie

Med post skal landet vinnes (tilbake)

Tom Kristiansen (28. oktober) svarer ikke på det mest vektige poenget Lars Borgersrud gjør i sitt innlegg i Klassekampen 23. oktober: « … regjeringens inkompetanse og nøling viste seg også i den mobiliseringen den til slutt foretok; en innkalling av soldatene i hemmelige, umerkede brev til hver enkelt i posten, mens fienden faktisk sto i landet.» Det vil i praksis si at det var ikke Norges militære styrker Nygaarsvoldregjeringen mobiliserte den dagen, det var Postverket. Med post skulle landet forsvares. Frimerker skulle kasten fienden på havet. Statlig post hadde jo noen år i forveien fått egne tjenestemerker, må vite. Det var altså, pussig nok, likevel et system i den galskapen som var norsk rustningspolitikk under Arbeiderpartiet og Venstre i 1930-årene.

Arbeidsinnvandring

Braanens stråmanns­dis­kusjon

Bjørgulv Braanen kommer med noen merkelige påstander her i avisa 28. oktober. Han nevner en debatt som foregikk mellom undertegnede, Boye Ullmann og Heming Olaussen for 17 år siden, og omtaler meg blant annet som daværende leder for fagligpolitisk utvalg i Oslo Ap. På det tidspunktet var jeg ikke engang medlem av Ap (det ble jeg først tre år seinere). Verre er det inntrykket Braanen skaper av at jeg er blant dem han hevder «vil slippe innvandringen helt løs», og som mener at arbeidsinnvandring ikke trenger politisk regulering. I Fellesforbundets byggfagforeninger, som jeg var aktiv i tilbake i 2008, hadde vi solid forankring for parolen «ja til arbeidsinnvandring, nei til sosial dumping». Vi sa velkommen til dem som kom, og opplyste dem om rettighetene deres.

Klima

Omstilling i løse lufta

I Klassekampen 24. oktober hevder Anders Elverhøi, Øystein Hov og Stein B. Jensen at en global energiomstilling «tar hånd om klimakrisen». Behovet for kraftige CO₂-kutt er udiskutabelt, men mye av det som berømmes i kronikken er ikke bærekraftig. Forfatterne hopper over naturødeleggelser og kostnader fra vugge til grav direkte knyttet til de «løsningene» som applauderes. Man må ta inn hele verdikjeden og systemkostnader både i form av energi, materialer og natur. Forfatternes påstand om at til råstoffet til vind og solkraft er «gratis» blir kun retorikk når substansen rundt vind og solkraft er problemet.