Litteraturhistorie

Den politiske Frankenstein

Guillermo del Toro har gjort tendensiøse endringer i sin filmversjon av Mary Shelleys Frankenstein. Men helt siden 1820-tallet har denne moderne myten levd sitt eget liv.

KARIKERT: Frankenstein og monsteret hans var et hyppig brukt motiv i 1800-tallets karikaturer. Her «The Political Frankenstein» (Figaro 1832). Kilde (alle illustrasjoner): Steven Earl Forry, «Hideous Progenies», University of Pennsylvania Press, 1990KARIKERT: Frankenstein og monsteret hans var et hyppig brukt motiv i 1800-tallets karikaturer. Her «The Political Frankenstein» (Figaro 1832). Kilde (alle illustrasjoner): Steven Earl Forry, «Hideous Progenies», University of Pennsylvania Press, 1990

Frankenstein er et av få litterære verk alle har en forestilling om selv om de ikke har lest det. Det er ikke så mange slike. Vi har Dracula, Alice i Eventyrland, Oliver Twist, og et par av fortellingene til H.C. Andersen. For Frankensteins del er de ideene publikum har om «doktor» Frankenstein og hans monster preget – ikke av Mary Shelleys roman fra 1818, men – av en rekke dramatiseringer som kom noen år senere. For det første har vi dette at mange fremdeles kaller monsteret for Frankenstein. Vis en 11-åring et bilde av Boris Karloff i den ikoniske rollen som monsteret, og han vil utbryte «Frankenstein!» Årsaken til dette ligger helt tilbake i den første sceneoppsetningen, Richard Brinsley Peakes «Presumption; or, The Fate of Frankenstein», som ble satt opp på Lyceum Theatre i London i slutten av juli 1823.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Med andre ord