DebattDemokratikamp

Vesten må lære av det globale sør

Manqoba Nxumalo (Journalist og menneskerettighets­aktivist, Swaziland)Hilde Hunnålvatn (Seniorrådgiver i Fellesrådet for Afrika)

Verden forandrer seg, men ikke slik liberale demokrater en gang så for seg. Ideer som tidligere ble ansett for universelt aksepterte, er nå under vedvarende angrep. Fra Washington til Warsawa, fra Madagaskar til Kamerun, blir demokratiet uthulet innenfra. Undergravingen av demokratiske verdier i USA skjer raskere enn de fleste hadde forestilt seg. I Europa testes demokratiske institusjoner av høyrepopulisme, økende fremmedfrykt og autoritære tendenser.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Eu

Fellesskap i Europa?

Europabevegelsen har i lang tid hatt en annonse i Klassekampen hvor de siterer Sosialistisk Folkeparti i Danmark: «Fælles løsninger i EU er vores bedste og mest effektive svar, når Europa udfordres af…» – blant annet skattefusk. For noen ås siden skreiv Eva Joly om dette: «I stedet for samarbeidet vi drømte om, har landene i Europa kastet seg inn i en innbitt konkurranse på sine naboers bekostning.» Konkurransen det dreier seg om, er å tilby internasjonale selskaper lavest mulig skatt. Og der omtaler hun mannen hun kaller Europas største skattesnyter og en «ulv i fåreklær», den tidligere statsministeren i Luxemburg som gjorde landet til et skatteparadis. Han håvet inn hundrevis av milliarder på hemmelige skatteavtaler med multinasjonale selskaper. Slik stjal han milliarder på milliarder fra nabolandene. Hva heter han så, denne Europas største skattesnyter? Jo, navnet er Jean-Claude Juncker, mannen som i 2014 til 2019 var EU-Kommisjonens president. Ikke så mange «fælles løsninger» der. Dette var for få år siden. Hvordan er det så i dag? Vel, i 2008 var det cirka 15.000 lobbyister i Brussel, i dag har de store selskapene nærmere 30.000 der. Og daglig har 3500 av dem adgang til EUs institusjoner for å gi «råd». Og det får de lov til. Det trengs vel ikke mye hjernearbeid for å forstå at de ikke er der for «fellesskapet» i Europa, men for noe helt annet.

Per Velde
Biblioteker

Et tredje sted

Biblioteket er et av de siste stedene i samfunnet der du kan være uten å måtte kjøpe noe. Det kreves ikke medlemskap, det stilles ingen krav til status, kjøpekraft eller prestasjon. For mange ungdommer – spesielt i pressområder som indre Oslo øst – er biblioteket et av svært få steder hvor man kan finne ro, fellesskap og en arena som tilbyr trygghet. Når ungdommer i Oslo bruker kveldene sin på biblioteket – spiller sjakk, gjør lekser, tuller og ler – mens godteri eller dagens kebab middag har blitt inntatt, ser vi noe av det vakre et folkebibliotek virkelig kan være. Klassekampen fortalte nylig historien om ungdommene som oppholder seg på Tøyen bibliotek etter stengetid i artikkelen «Hjemme aleine – på biblioteket» – men nå trues åpningstidene. Oslo er ikke det eneste det eneste sted der biblioteket er truet av marginalisering på en eller annen måte. Flere steder er institusjonen truer av en dårlig kommuneøkonomi. Sosiologer beskriver biblioteket som et «tredje sted» – verken hjemme eller på skolen, men et sosialt pustehull der du kan være deg selv. I en tid der ungdoms fritid blir stadig mer kommersialisert, og der det digitale rom ofte erstatter fysiske møteplasser, har biblioteket en unik funksjon som inkluderende fellesskapsarena. Mange forbinder fortsatt biblioteket med stillhet og bokhyller.

Remi Sølvberg
Oslo

Natur i byen er ­viktigere enn noen gang

Vi har for lite debatt om naturens rolle i byen. Derfor er jeg glad for at Tor Bratten Smaaland setter dette på dagsorden i sitt innlegg i Klassekampen (17. oktober). Kritikken mot byrådet og meg mener jeg likevel bommer. For det blågrønne byrådet er mer natur i byen blant våre aller viktigste mål. Vi har som mål å bygge boliger og infrastruktur, uten at naturen kommer tapende ut.

Marit Vea