Europabevegelsen har i lang tid hatt en annonse i Klassekampen hvor de siterer Sosialistisk Folkeparti i Danmark: «Fælles løsninger i EU er vores bedste og mest effektive svar, når Europa udfordres af…» – blant annet skattefusk.
Allerede abonnent? Logg inn
Biblioteket er et av de siste stedene i samfunnet der du kan være uten å måtte kjøpe noe. Det kreves ikke medlemskap, det stilles ingen krav til status, kjøpekraft eller prestasjon. For mange ungdommer – spesielt i pressområder som indre Oslo øst – er biblioteket et av svært få steder hvor man kan finne ro, fellesskap og en arena som tilbyr trygghet. Når ungdommer i Oslo bruker kveldene sin på biblioteket – spiller sjakk, gjør lekser, tuller og ler – mens godteri eller dagens kebab middag har blitt inntatt, ser vi noe av det vakre et folkebibliotek virkelig kan være. Klassekampen fortalte nylig historien om ungdommene som oppholder seg på Tøyen bibliotek etter stengetid i artikkelen «Hjemme aleine – på biblioteket» – men nå trues åpningstidene. Oslo er ikke det eneste det eneste sted der biblioteket er truet av marginalisering på en eller annen måte. Flere steder er institusjonen truer av en dårlig kommuneøkonomi. Sosiologer beskriver biblioteket som et «tredje sted» – verken hjemme eller på skolen, men et sosialt pustehull der du kan være deg selv. I en tid der ungdoms fritid blir stadig mer kommersialisert, og der det digitale rom ofte erstatter fysiske møteplasser, har biblioteket en unik funksjon som inkluderende fellesskapsarena. Mange forbinder fortsatt biblioteket med stillhet og bokhyller.
Remi SølvbergVerden forandrer seg, men ikke slik liberale demokrater en gang så for seg. Ideer som tidligere ble ansett for universelt aksepterte, er nå under vedvarende angrep. Fra Washington til Warsawa, fra Madagaskar til Kamerun, blir demokratiet uthulet innenfra. Undergravingen av demokratiske verdier i USA skjer raskere enn de fleste hadde forestilt seg. I Europa testes demokratiske institusjoner av høyrepopulisme, økende fremmedfrykt og autoritære tendenser. I mange land i det globale sør, hvor undertrykkelse lenge har vært realiteten, er disse trendene dessverre velkjente. Kanskje kan denne krisen være en sjanse til å ta lærdom fra sør og tenke nytt om kunnskap og makt? «How do you unpoison a river?» spurte forfatter Arundhati Roy under en samtale i Oslo nylig.
Manqoba Nxumalo og Hilde HunnålvatnVi har for lite debatt om naturens rolle i byen. Derfor er jeg glad for at Tor Bratten Smaaland setter dette på dagsorden i sitt innlegg i Klassekampen (17. oktober). Kritikken mot byrådet og meg mener jeg likevel bommer. For det blågrønne byrådet er mer natur i byen blant våre aller viktigste mål. Vi har som mål å bygge boliger og infrastruktur, uten at naturen kommer tapende ut.
Marit Vea