Soloalbum- og Oslo-aktuelle Elias Rønnenfelt har vært på rømmen halve livet.
Stua han sitter i er grålig opplyst av dagen, og en gitar henger på veggen. En bunke papirer ligger på et sofabord, en haug ideer står på en magnettavle.
Allerede abonnent? Logg inn
I Scott Coopers film om Bruce Springsteen løftes både nervesammenbrudd og mytiske «Nebraska» fram i lyset.
Den colombiansk-karibiske musikken er både motstand, feiring og en form for overlevelse, mener Edna Martinez.
Uttrykket «plundering the archives» (arkivplyndring) oppsto i musikkbransjen på 1970-tallet, og fikk ordentlig feste på 90-tallet som en ironisk metafor for plateselskapers praksis med å grave i arkivene for å finne innspillinger som kunne gjenutgis uten nødvendigvis å tilføre noe nytt. Etter at vinyl-boomen dabbet av og cd-formatet kom, ble katalogene melkekua til langt ut på 2000-tallet. Gjenbruk framfor fornyelse – kanskje var det overgangen fra den kreative pionertida til «katalogforvaltning». I dag er det neste ledd som plyndrer arkivene. De digitale plattformene Tiktok, Meta og andre markedsdrivere har fått gjøre hele musikkhistorien tilgjengelig som råstoff for engasjement. Der man før måtte lisensiere en innspilling uten rett til å gjøre endringer i verket, vises nå innspillingene i videosnutter og memes uten nevneverdig økonomisk kompensasjon til rettighetshaverne. I siste månedsavregning fra Tiktok noterte jeg at et spesifikt spor ble benyttet/sett i 315 000 såkalte «Short-form videos». Det genererte drøye 9 koner i vederlag til fordeling mellom plateselskap og artist.