Etter flere måneder med advarsler og trusler ble det i går klart at USAs president Donald Trump har innført sanksjoner mot to av Russlands største oljeselskaper, Rosneft og Lukoil, og deres datterselskaper.
Ifølge Det hvite hus innfører de nå ytterligere sanksjoner som følge av Trumps økende frustrasjon over Russlands president Vladimir Putins manglende vilje til å avslutte krigen i Ukraina.
Samtidig skal europeiske statsledere i dag møtes i London for å diskutere veien videre for Ukraina. Der skal den såkalte «Koalisjonen av villige land» blant annet diskutere en 12-punkts fredsplan som er lekket til Bloomberg.
Et av punktene i planen er at Trump aktivt må inkluderes i prosessen videre. Det skal ifølge Bloomberg blant annet opprettes et «fredsråd» ledet av Trump, som skal føre tilsyn med implementeringen av den foreslåtte planen.
Anton Sjekhovtsov, statsviter ved Det sentraleuropeiske universitetet i Østerrike, mener planen bare understreker hvor avhengige Europa er av Trump for å finne en løsning på Ukraina-konflikten.
– De vil virkelig holde USA involvert i prosessen. Ellers finnes det ingen innflytelse, sier Sjekhovtsov til Klassekampen.
Trenger Trump
Trump avlyste denne uka det varslede møte med Vladimir Putin i Budapest, fordi Putin fortsatt ikke var villig til å inngå noen våpenhvile.
Trump varslet også ytterligere tiltak dersom Putin ikke kommer til forhandlingsbordet. Samtidig sa han at håpet at sanksjonene ikke vil vare lenge, «fordi de kan true dollarens posisjon i verdensøkonomien».
– Forhåpentligvis vil han (Putin) bli mer fornuftig. Og forhåpentligvis vil Zelenskyj være fornuftig også. Man må være to for å danse tango, som man sier, sa presidenten under en pressekonferanse onsdag.
Trump kunngjorde sanksjonene med Nato-sjef Mark Rutte ved sin side. Han hadde reist til Washington «på vegne av koalisjonen av europeiske ledere som desperat ønsket å holde Trump på Ukrainas side», skriver New York Times.
Sjekhovtsov sier Rutte kan ha spilt en rolle, men tror heller at det er «en intern dynamikk i Det hvite hus forårsaket av at Putin har lurt Trump for ofte» som er årsaken til at Trump nå øker presset på Putin.
Sjekhovtsov mener opptrappingen av økonomisk press mot Russland er «gode nyheter», men også viser årsaken til at Europa ikke har klart å gjøre seg relevante i Ukraina-forhandlingene.
– Det er egentlig bare Trump som kan legge noe reelt press på Putin, sier han.
– Urealistisk plan
Den europeiske fredsplanen som skal diskuteres i London, inkluderer, ifølge Bloomberg, blant annet å gi Ukraina sikkerhetsgarantier, medlemskap i EU, å gradvis lette på sanksjonene mot Russland og bruke fryste russiske midler i europeiske banker (som kun blir tilbakebetalt dersom Kreml går med på å bidra til krigserstatning for Ukraina).
Planen innebærer også at Moskva og Kyiv skal innlede forhandlinger om styringen av okkuperte territorier. Verken Europa eller Ukraina vil imidlertid juridisk anerkjenne noe okkupert land som russisk.
Sjekhovtsov er ikke imponert.
– Punktene er totalt urealistiske og virker som en unnskyldning for å gjøre ingenting, sier han.
Statsviteren forklarer at Europa trenger egne pressmidler for å overbevise Russland om å gå med på disse punktene.
– Jeg ser ikke noen tegn til dette her. Jeg ser ikke noen grunn til at Russland skulle gå med på en slik plan, sier han.
«Europa vil virkelig holde USA involvert i prosessen. Ellers finnes det ingen innflytelse.»
— Anton Sjekhovtsov, statsviter
Sjekhovtsov mener den manglende europeiske innflytelsen også ble illustrert av det varslede møte mellom Trump og Putin i Budapest, som han mener ville vært et mareritt for Europa.
– De blir fortsatt fullstendig tilsidesatt fra hele prosessen rundt Ukraina, sier han og mener dette i hovedsak er Europas egen feil.
Han viser til at Europa ikke har klart å bli enige om sikkerhets- og forsvarsspørsmål, og at det generelt har vært mye snakk og lite handling.
– Hvis ikke Europa gjør mer framover, kommer heller ingen til å vurdere Europa som en viktig part videre, sier han.
Usikker på effekt
Torsdag vedtok også EU sin 19. sanksjonspakke, rettet mot russisk olje og gass. Mens den er rettet mot de russiske skyggeflåtene, rammer USAs sanksjoner de oljeselskapene som står for den største andelen av russisk oljeproduksjon.
Russland eksporterer i dag olje til blant andre Kina, Armenia, Tyrkia og India. I går sa kilder til Reuters at India vil kutte kraftig i importen av russisk olje, noe Donald Trump også har forsøkt å presse gjennom.
Det er imidlertid usikkert om India vil fortsette å kjøpe russisk olje via mellomland, ifølge Sergej Radtsjenko, historieprofessor ved John Hopkins School of Advanced Studies. Han tror også Russland kan kompensere for mindre salg ved at sanksjonene fører til økning i oljeprisen.
«I hvilken grad vil denne (russiske) olja bli omdirigert andre steder (dvs. Kina)? I hvilken grad vil økningen i oljeprisen kompensere (eller ikke) for russiske tap?», skriver han om sanksjonene på X.
Radtsjenko skriver at sanksjonene fra USA i seg selv ikke vil være nok:
«Tror jeg dette nødvendigvis vil tvinge Putin til å komme til enighet? Nei. Det vil det ikke på kort sikt. Eller engang på mellomlang sikt. Det vil sannsynligvis forsterke Russlands avhengighet av Kina.»
