Coveret

Gjennom hotellvinduet

Daniel Avery

Tremor

Domino ­Recordings

Ute 31. oktober

Hotellrom! Så rare de er. Små, polstrede lommer i tiden og livet og byen, hevet over hverdagsliv og hverdagsregler. Og det er vel et hotellrom vi ser her på britiske Daniel Avery sitt kommende album? Det fanget i alle fall vår oppmerksomhet. Kanskje fordi vi har brukt litt for mye tid forrige uke på å bla gjennom bilder av Patti Smith anno 1971 på det legendariske Chelsea Hotel i New York, og deretter ramlet ned i diverse kaninhull med bilder og anekdoter fra det eksentriske, kjendistunge hotellet-og-leilighetskomplekset.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Hva gjør noe fengende?

En god popmelodi trenger ikke nødvendigvis å overraske oss, skriver Ketil Kinden Endresen.

Album

Gjennom porten

Solid fra Bjørnstad og Haga, men melodiene fester seg ikke.

Kommentar

Wham i Kina

Jeg har fulgt manager, låtskriver, forfatter og filmskaper Simon Napier-Bell tett siden debutboka «You Don’t Have To Say You Love Me» fra 1983. På 60-tallet var han en kontroversiell manager for bl.a. The Yardbirds og Marc Bolan, mens på 80-tallet var han mannen som tok Wham til det kommunistiske Kina, som første vestlige popgruppe. Kina hadde vært lukket mot omverdenen noen tiår etter 1949-revolusjonen. Markedsreformen og den økonomiske åpningen kom i 1978 mens full integrering i verdensøkonomien først skjedde i 2001. I forbindelse med premieren på dokumentaren «Wham! 10 Days in China» 28. juli i år lempet Napier-Bell noen fornøyelige anekdoter på Substack-siden sin. Det var i mai 1983 på Bombay Brasserie, South Kensington i West London det skjedde. Napier-Bell og management-partneren Jazz Summers hadde sitt første middagsmøte med sin nye signering, Wham.