Det trenger ikke være så komplisert, bare komplisert.
A Keen Beast
Sauajazz
Av og til er det mer enn gildt nok når jazz får være jazz. Ikke misforstå; det jeg mener er når musikken kan få tale for seg selv, at den ikke trenger å referere til noe utenfor for å være virkningsfull. Mer jazzspesifikt: at hektende melodier eller motiv, idérike bearbeidelser, drivende puls og groove, spenning og forløsning, skapt i samhandling kan være betydningsfullt nok som det er.
Allerede abonnent? Logg inn
Open Mike Eagle og Kenny Segal viser tegn på finstemt symbiotisk musikalitet.
Rike barn leker best, eller i hvert fall mest. Men så er ikke hovedproblemet med USAs siste countrypopstjerneskudd at faren hennes er verdens 852. rikeste (ifølge Forbes). Ei heller at gjennombruddshiten til Lefty, «Boston», muligens minner om Noah Kahans «Stick Season». Problemet er hvor middelmådig og generelt dette høres ut, selv med svindyre hjelpere om bord. Eller kanskje nettopp derfor – her er noen på jakt etter hooks og en lyd som slekter på Nashville-versjonen av Taylor Swift, bare veldig mange år senere, i en tid der Swift-popen dukker opp over alt, litt mer vannet ut for hvert forsøk på å gjenskape noe som allerede er gjort.
Womack-familien kjenner soulhistorien som få andre.