Naturligvis

Det viktigste genet?

Hva kan egentlig kjønnstestene i idretten si om kjønn?

GIR ALT: Tobi Amusan, Grace Stark, Pia Skrzyszowska og Ditaji Kambundji løper i mål under 100 meter hekk under årets VM i Tokyo. FOTO: Jewel SAMAD, NTB/ AFPGIR ALT: Tobi Amusan, Grace Stark, Pia Skrzyszowska og Ditaji Kambundji løper i mål under 100 meter hekk under årets VM i Tokyo. FOTO: Jewel SAMAD, NTB/ AFP

I forkant av friidretts-VM i Tokyo i september i år bestemte det internasjonale friidrettsforbundet at alle utøvere i kvinneklassene skulle kjønnstestes. En kjapp celletagning med bomulls­pinne i munnen skal fortelle om utøveren har et gen kalt SRY, og en blodprøve kan fortelle hvilket testosteronnivå utøverne har i blodet. SRY sitter vanligvis på Y-kromosomet og er et gen som setter i gang en kaskade av hendelser i embryoet inne i livmoren når det er seks uker gammelt, som oftest fører til at det nyfødte barnet har testikler og penis.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Naturligvis

Metan­hem­mere kan bli et viktig klima­til­tak, men innfø­ringen reiser noen alvorlige spørsmål.

Noen livsformer vil klare seg helt fint selv om verden skulle overskride flere av de såkalte vippe­punk­tene.

Skal kua få metahemmer? Det spørs om du spør oss som sitter i salen eller de der oppe på scena.