DebattDag solstad

Psyko­lo­gi­se­ringen av Solstad

Carl Christian Glosemeyer Andersen (Pensjonert lektor i økofilosofi og litteratur på Nansenskolen og mag.art. idéhistorie, UiO)

Jeg lurer virkelig på hva vitsen er med personlighetspsykolog Sigmund Karteruds psykoanalytiske måte å gå inn i Dag Solstads posthumt utgitte bok «Endelig! Lykken. Og mitt forsøk, i 2022, på å utholde smerten ved tidens herjinger» i Klassekampen 14. oktober? Karterud sier blant annet: «Det slår meg at litteraturkritikerne vektlegger ganske andre ting enn det jeg gjør som fagperson i personlighetsteori og psykoterapi. Og jeg innbiller meg at de fleste terapeuter vil lese boken mer slik jeg gjør det, enn slik litteraturviterne gjør det. [ …] Derfor er vi også skjerpet på kvaliteten av klienters selvforståelse.» Ja, nettopp, hvis Dag Solstad var en pasient hvor «klientens selvforståelse» var i fokus innenfor terapirommet! Og på psykologens retoriske spørsmål: «Var det litteraturkritikerne eller psykologene Solstad fryktet mest?», tror jeg svaret må være et entydig «nei» til både psykoanalytikere og samfunnsvitere à la Bernt Hagtvet!

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Likestil­lings­loven er overmoden for endring

Det nye Stortinget ligger an til å vedta å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Et flertall bestående av Frp, Høyre, Venstre, KrF og Venstre vil endre loven, slik at kvinner ikke lenger gis et særskilt vern. Dette er svært gledelig. Reforms standpunkt har lenge vært at det ikke lenger finnes gode grunner til at ett kjønn skal gis et særskilt rettsvern i lovverket. Det samme mente blant annet Diskrimineringslovutvalget i 2009 (NOU 2009: 14). En lov mot diskriminering og for likestilling må omfatte alle som utsettes for diskriminering, helt uavhengig av kjønn. Dette var også årsaken til at Mannsutvalget enstemmig gikk inn for å gjøre loven kjønnsnøytral i 2024 (NOU 2024: 8). Noen vil framstille lovendringen det nye stortingsflertallet nå forhåpentlig får på plass, som at likestillingen ved dette «settes i revers». Noen vil helt sikkert henge det nye flertallet på en «høyredreining» av likestillingspolitikken i Norge – og noen vil ganske sikkert også vise til de nye stemmene blant noen unge kvinner (og i noen partier) som faktisk ivrer for å reversere viktige likestillingspolitiske seire, gjennom deres stormløp mot fedrekvoten og for et gammeldags mors- og farsideal. En slik framstilling av debatten om loven, er en total avsporing.

Are Saastad
Oslofjorden

Over­gjøds­ling, overopp­heting og overfiske

Min favorittbok i ungdommen var Gullivers reiser, men jeg ante ikke at jeg en dag skulle få den tvilsomme gleden av å diskutere med en av vitenskapsmennene fra Laputa. Jeg må spørre professoren, er du blind i din jakt på vitenskap? Lars Bakken skriver i sitt innlegg 15. oktober at det er en vedtatt sannhet at nitrogen gjør Oslofjorden syk. Det som sies er vel heller at den blå skogen forsvinner på grunn av tilførsel, varmere vann og ubalanse i økosystemet, siden toppredatorene som torsk har forsvunnet. Eller som jeg liker å uttrykke det: overgjødsling, overoppheting, overfiske, siden jeg er glad i rim. Bakken har brukt tid på å finne feil i våre statistiske analyser, men får ikke med seg den største feilen i nevnte rapport, nemlig at fjorden innenfor Drøbak ignoreres. Der har det vært en kraftig nedgang i tilførsel, etterfulgt av svært positiv effekt på mengden planteplankton i vannmassen.

André Staalstrøm
Eu

Kjøtt og kikerter

Ble du noen gang overrasket over at fruktkjøttet ditt ikke inneholdt kjøtt? Eller synes du begrepet marsipangris er villedende? Hvis vi skal tro et konservativt flertall i EU-parlamentet, mener de at du ikke vil klare å skjønne disse begrepene. I EU-parlamentet stemte nå nemlig flertallet av politikerne for et språklig forbud: Plantebaserte produkter skal ikke kunne kalles burgere eller pølser. Du som forbruker er ikke intelligent nok til å forstå at man kan lage burgere av andre ingredienser enn kjøtt. Ifølge politikere vil forbudet føre til mindre forvirring hos forbrukere. Men skal vi være ærlig: Blir du ikke mer forvirret når du har et produkt og ikke vet hvordan det skal tilberedes og brukes? Tiltaket hevdes å beskytte forbrukerne, men all tilgjengelig dokumentasjon inkludert forskning fra BEUC, den europeiske forbrukerorganisasjonen som representerer forbrukernes interesser i EU, viser det motsatte. Stadig flere forbrukere ønsker nemlig å spise bærekraftig, enten på grunn av miljø- og klimahensyn eller hensyn til dyrene. I den store Folkehelseundersøkelsen i regi av Folkehelseinstituttet oppgir 62 prosent at de har endret kostholdet i løpet av de siste tre årene i større eller mindre grad for å få et mer bærekraftig og miljøvennlig kosthold. Dette betyr tap. Ikke tap for planeten eller helsa di, men tap i inntekter for kjøttindustrien. Hvem tjener egentlig på dette forbudet: Forbrukerne eller kjøttindustrien? Vil vi virkelig støtte bønder og styrke matsystemet, må vi satse på smartere støtteordninger, bedre reguleringer og rettferdig konkurranse, ikke sensur av ord.

Vanessa Brall