For cirka 2000 år tilbake beskrev historikeren Tacitus det romerske angrepet på Britannica på følgende måte: «De plyndrer, de stjeler og de slakter, dette kaller de falskt for et imperium, og der de skaper en ødemark kaller de det fred». Beskrivelsen er meget lett å overføre til dagen Ukraina/Gaza.
Allerede abonnent? Logg inn
Partiet Venstre vil satse åtti millioner kroner på parker i Oslo, og treffer om lag femti år utenfor blink med tiltak som ligner grønnvasking. Hvorfor er det ingen i Oslos parkadministrasjon som sier ifra? Kanskje fordi den ikke finnes? «Jeg er stolt av at vi legger fram tidenes grønneste Oslo-budsjett», sier byråd for samferdsel og miljø, Venstres Marit Vea til Aftenposten 24. september, enten i suveren forakt over hvilke satsinger som dannet grunnlag for den unike grønne hovedstaden vår, eller ganske enkelt fordi verken hun eller de fleste andre som huserer Rådhuset, forstår hva de har arvet fra sine forgjengere. Som våre forfedre og -mødre betalte for. Det hadde holdt å lese Store Norske leksikon om Oslos første bygartner, den umåtelig visjonære Marius Røhne, som fikk overbevist den nesten like umåtelig steile arkitekten og Oslos sentrale byplanlegger Harald Hals om at de beste byplaner skjer i samarbeid med grønne fagfolk. Kort fortalt: Oslo kommune ansatte i 1916 Marius Røhne som byens første bygartner. Han svarte med å levere en samlet parkplan for hele byen.
Tor Bratten Smaaland (67)Folkemordet i Palestina er satt på pause. Palestinerne var blitt så svekket at det ikke lenger var nødvendig. For SV var det nok til at de i realiteten forlot kravet om å trekke Oljefondet ut av israelske selskap som er involvert i forbrytelser på Gazastripen og Vestbredden. Da de snudde og gikk i forhandlinger med regjeringa om statsbudsjettet, var det et klart løftebrudd. Resten blir bare ord. For makta bak kravet er borte. Pausen i folkemordet kan vare dager, men trolig ikke uker. Hvis da ikke Israel blir styrket i sine fullstendig urimelige ambisjoner. Det sionistiske regimet vil uansett fortsette sin apartheidpolitikk i alle okkuperte områder.
Karin VærnesFormen på Malkenes sitt tilsvar den 14. oktober på mitt innlegg den 11. oktober illustrerer hovedpoenget i mine innvendinger: anekdoter og en autoritetsappell gjennom utstrakt sitering av teoretikere. I tilsvaret stiller han direkte spørsmål: «Vil dette fremme en saklig debatt?» «Ser Isaksen problemer ved kunnskapsregimets bruk av økonomifaget?» «Oppstår det Popper kaller dogmatisme hos de som ikke er i klasserommet?» De ser åpne ut, men fungerer lukkende. Svarene ligger allerede implisitt i formuleringen. Spørsmålene søker ikke viten, men bekreftelse – en retorisk gest som minner om trosartikler i en nyreligiøs tekstkultur.
Lasse Skogvold Isaksen