I mai påla et flertall på Stortinget regjeringen om å øke summen uføre kan tjene ved siden av trygd, uten å bli straffet med kutt i trygda.
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å heve fribeløpet for uføre», lød vedtaket, som også Arbeiderpartiet stemte for.
Det ga håp hos mange uføre. Nå blir de skuffet. Regjeringen øker ikke fribeløpet i statsbudsjettet.
Reagerer sterkt
– Dette er et tillitsbrudd mot uføre fra regjeringen. Dette budsjettet gjør det ikke lettere for folk å prøve å jobbe, sier Elisabeth Thoresen, leder i AAP-aksjonen, som jobber for rettighetene til folk på arbeidsavklaringspenger og uføre.
Fribeløpet er i dag på 0,4 G, litt over 53.000 kroner. Tjener man over det beløpet, avkortes trygda. Thoresen forklarer at det ikke bare er avkortingen som er problemet, men at det utløser omfattende Nav-byråkrati og økonomisk baksmell langt fram i tid, hvis man krysser grensa.
– Systemet er ødeleggende for folk. Mange tør ikke å gjøre småjobber eller ta på seg mindre verv av frykt for å krysse grensa, med alt det utløser, forklarer Thoresen.
Langt unna målet
Kravet fra partiene som er mest engasjert i uføres rettigheter, Rødt, SV og Senterpartiet, har vært at det fribeløpet økes til 1G, nivået det var på før Solberg-regjeringen reduserte det til 0,4 G i 2015. 1G tilsvarer i dag 130.160 kroner.
Arbeidsminister Kjersti Stenseng forsvarer avgjørelsen om å ikke heve fribeløpet.
– Stortinget har anmodet dere om å heve fribeløpet. Ap stemte for. Likevel hever dere det ikke?
– Nei, det gjør vi ikke. Det er et uttrykk for at vi mener dagens fribeløp i utgangspunktet ligger på riktig nivå. Så er vi fullt klar over at det ligger et anmodningsvedtak der, og det vurderer vi nå hvordan vi følger opp, sier Stenseng.
Hun mener en økning av fribeløpet til 1G har problematiske sider.
– Her er det vanskelige avveininger. Det vil kunne gi tilfeller hvor en som er 100 prosent ufør, kommer bedre ut enn noen på gradert uføretrygd. Vi mener det alltid skal lønne seg å jobbe, og at dagens nivå balanserer godt, sier Stenseng.
Enklere ordninger
Selv om fribeløpet ikke heves, mener hun de gjør det lettere å kombinere trygd og arbeid.
«Systemet er ødeleggende for folk.»
— Elisabeth Thoresen, AAP-aksjonen
Det gjør de blant annet ved å sette et tak på 70 prosent reduksjon av trygda for uføre som har høy kompensasjonsgrad. I praksis vil det si at noen uføre vil sitte igjen med litt mer av inntekten hvis de jobber ut over fribeløpet.
– AAP-aksjonen advarer om at mange uføre i dag vegrer seg for å prøve å jobbe, fordi man risikerer omfattende byråkrati, tilbakebetalingskrav og trøbbel med Nav hvis man krysser grensa?
– Det skjønner jeg. Derfor må vi hele tida sikre at ordningene er så enkle og ubyråkratiske som mulig. Folk skal ikke være redde for å jobbe det de kan jobbe, sier Stenseng.
Hun tror 70-prosenttaket på trygdereduksjon kan bidra til trygghet.
– AAP-aksjonen mener budsjettet ikke gjør det lettere å bruke arbeidsevnen?
– Vi gjør flere ting i budsjettet for å forsterke arbeidslinja, men også arbeidsretting for å senke terskelen for å prøve seg i arbeidslivet. De som er for syke til å jobbe, skal være trygge på at de har inntekt, men det er ingenting som er bedre enn at man jobber litt. Vårt mål er hele tida å bidra til at man kan komme tilbake i jobb.
