Ein pris for den amerikanske imperialismen og mot folka i Latin-Amerika. Det er innhaldet i «fredsprisen» i år, og så blidgjering av ein skuffa fredsprishungrig president.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Ungdomskriminalitet
Mangel på kunnskap?
I svaret på mitt innlegg i Klassekampen 3. oktober beskylder Karine Folgen meg for å ha «mangel på kunnskap». Det synes jeg er en urimelig og usaklig påstand. Jeg skriver ikke om et tema jeg har lest meg fram til, jeg skriver om noe jeg ser og opplever hver eneste dag. Selvfølgelig må de som begår alvorlig kriminalitet, få den behandlingen de trenger, men det fritar dem ikke for konsekvenser for det de har gjort. Å påstå at jeg mangler kunnskap, i stedet for å svare på argumentene mine, føles som en måte å avfeie unge stemmer på.
Vida Kærnæ-WilhelmsenFengselsvesen
Styrk bemanningen – nå
Formålet med straffegjennomføring i Norge er å forebygge ny kriminalitet og virke rehabiliterende på de straffedømte. Etter 65 års erfaring med frivillig aktivitet i norske fengsler har ikke Røde Kors sett eksempler på at isolasjon og innlåsing oppfyller dette formålet – snarere tvert imot. Likevel sitter innsatte i norske fengsler innlåst på cellen i opptil 22 timer i døgnet. Kort tid før valget fremmet regjeringen et forslag om å lovfeste at innsatte som hovedregel skal få tilbud om minst åtte timer daglig utenfor cellen. Det er et viktig skritt i riktig retning. Men vil man unngå helseskadelig og inhumane fengselsforhold som i dag, må lovendringen raskt følges opp med en vesentlig styrking av bemanningen i fengslene i statsbudsjettet for neste år. Innsatte i fengsel er en svært sårbar gruppe. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det én av gruppene med størst humanitære behov i det norske samfunnet, og som har høy forekomst av psykisk sykdom og rusmiddelavhengighet, høy selvmordsrisiko og generelt høy dødelighet.
Carola Becher Ruud og Øyvind Bosnes EngenKlima
Naturkatastrofer, vekst og stråmenn
I Klassekampen 8. oktober skriver statsviter og forfatter Jon Nausdalslid at klimarelaterte naturkatastrofer krever færre menneskeliv enn før, og at også kostnadenes andel av BNP (bruttonasjonalprodukt) er blitt lavere. Dessverre har han kommet i skade for å argumentere mot stråmenn: Forbedringene oppgis å skyldes økonomisk vekst, og klima- og miljøaktivister hevdes å være mot slik vekst. Dette stemmer ikke. Så vidt jeg vet, er ingen mot økonomisk vekst i de fattigste landene. Derimot er en del av oss mot ytterligere økonomisk vekst blant de rikeste. For øvrig er nok bedre og sikrere varsling den viktigste (men selvsagt ikke den eneste) årsaken til at ekstremvær nå krever langt færre menneskeliv enn før.
Pål Jensen