Uvitenhet er en styrke, osv.

For et par dager siden ble jeg invitert, eller oppfordret, til å delta i dagens sit-in-aksjon i rom 76 på Nasjonalmuseet. Aksjonen ligger i forlengelsen av den seinere tids debatt – eller hva man nå skal kalle det, når den avgjørende instans ikke klarer å komme opp med noen substansielle motargumenter og mest mumler – rundt plasseringen av «Mourning Carpet (After the Ma’alot School Massacre)» fra 1974, et teppe av den israelske tekstilkunstneren Noa Eshkol (1927–2007). Det får jeg dessverre ikke til, jeg bor for langt unna, men jeg kan si noe om det.