Ideen om at det sløses i offentlig sektor har satt seg som et kraftig narrativ i store deler av verden. Og mange valg har blitt vunnet ved å gi inntrykk av at man har løsningen på problemet. Javier Milei vant valget i Argentina i 2023 og var den første til å dra med seg en motorsag på scenen som et symbol på alt byråkratiet han skulle kutte. Han mente alvor: Antall departement ble halvert og 34.000 byråkratstillinger fjernet.
I starten så politikken ut til å ha en effekt: Ved å få offentlige budsjetter i balanse og samtidig påføre økonomien en dyp resesjon, fikk han stanset en inflasjon som hadde løpt løpsk. Men de siste ukene har landet opplevd en valuta i fritt fall, investorer trekker seg ut, og de måtte til slutt be om kriselån fra Donald Trump. Det er lite som tyder på at en rask nedbygging av statsapparatet var løsningen på Argentinas problemer likevel.
Elon Musk sin omgang med motorsagen i amerikanske departement har vi lest nok om tidligere, så jeg lar eksempelet ligge. Her hjemme har virkemidlene vært langt mer sofistikerte. Solberg-regjeringen innførte i 2015 den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ofte omtalt som ostehøvelkutt). Statlige etater og virksomheter fikk årlige budsjettkutt mellom 0,5 og 0,8 prosent og var ment å gi «et desentralisert ansvar for å effektivisere». Kuttene gjorde det generelt kjipere å jobbe i offentlig sektor. Da Fafo spurte ansatte og ledere rapporterte over 60 prosent at kuttene hadde gått utover kvaliteten. At vi står i en bemanningskrise i deler av offentlig sektor ti år etterpå, er ikke tilfeldig. ABE-kuttene ga en utarming av offentlige virksomheter.
På kort sikt har staten klart å spare penger. På lang sikt kan det bli fryktelig dyrt. Nå er til og med Frp enige i at ostehøvelkuttene de gjennomførte er en medvirkende årsak til den krisen fengselsomsorgen står i. Stadige kutt i driftsbudsjettene i en sektor som allerede var skåret til beinet, har fått svært alvorlige konsekvenser. Ifølge forbundsleder i Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, Asle Aase, er det snakk om en systematisk nedbygging av kriminalomsorgen. Flate, årlige kutt betyr at fengslene i økende grad blir rene oppbevaringsanstalter. Det blir lite rom for å utøve fag, og dyktige folk har sluttet. Når det blir færre folk på jobb, betyr det mer belastning på hver ansatt, og forbundet rapporterer at flere har blitt syke av jobben. Det er ikke bare de ansatte som roper varsku, både sivilombudet og riksrevisjonen har vært på banen. Det er for mye bruk av isolasjon, og de innsatte klarer seg ikke når de slipper ut.
«Nå er til og med Frp enige»
Norske fengsler har mistet for mye av den viktigste de ressursen de har, nemlig den menneskelige kompetansen. I dette tilfellet, kompetanse til å drive forebyggende arbeid i kriminalomsorgen, slik at det venter en jobb og et verdig liv på utsiden av fengselsmurene. Det betyr mindre trygghet for deg og meg.
Uansett hvor mye vi kritiserer høyresidas villighet til å sløse bort noe av den viktigste kompetansen landet vårt har, så sitter vi igjen med en grunnleggende utfordring – hvordan sikre effektiv drift av offentlig sektor? Her finnes det ikke enkle og absolutte svar, men det ligger utvilsomt et stort potensial i et av Norges fremste konkurransefortrinn: en samarbeidskultur i arbeidslivet og høy grad av tillit, også mellom arbeidstakere og ledere.
Dette er konklusjonen til forskerne Lisbeth Øyum, Johan E. Ravn, Andreas D. Landmark og Tore Nilsen i boken «Demokrati i arbeidslivet» fra 2024. Om offentlig sektor skal lære noe av de sterkeste sidene av privat sektor i Norge, så handler det nettopp om å utvikle denne samarbeidskulturen, understreker de. Bærebjelker i norsk industri, som Aker-konsernet, har for lengst sett hvordan aktiv involvering av de ansatte er avgjørende for å øke effektiviteten.
Forskerne har også et annet interessant poeng. Ved å involvere ansatte og tillitsvalgte i omstillingsprosesser, styrkes folks erfaring med demokratiske prosesser. Ved å godta arbeidstakernes krav om medbestemmelse har deler av norsk næringsliv bidratt til å styrke et demokratisk sinnelag nedenfra og opp. Slik bygges tillit, slik bygges effektive organisasjoner og slik bygges samfunn. Det er mer produktivt enn å gå berserk med motorsag. Eller snike seg rundt med ostehøvel.
