Kronikk7. oktober

To år

Marerittet har blitt hverdag. Men om natten ligger vi våkne og teller levende gisler, døde palestinere og hatefulle taler om evig krig.

BLIKKET PÅ BALLEN: I Tel Aviv fortsetter kroppsbyggerne og brettpadlerne sine svette ritualer mens den fjerne lyden av eksplosjoner skyller i land som budskap i en flaskepost, skriver Edgar Keret. Foto: Christopher OlssønBLIKKET PÅ BALLEN: I Tel Aviv fortsetter kroppsbyggerne og brettpadlerne sine svette ritualer mens den fjerne lyden av eksplosjoner skyller i land som budskap i en flaskepost, skriver Edgar Keret. Foto: Christopher Olssøn

Det er vanskelig å forstå, men det har alt gått to år siden 7. oktober 2023. Tjuefire måneder med gru og redsler, 104 uker med taler om å være et skritt unna full seier, 730 dager med død og bomber og sult. Tiden flyr når den står stille. For bare to år siden var en hel nasjon hjelpeløse tilskuere da et mareritt dukket opp fra mørket, og i stedet for å våkne fra denne skrekkinnjagende drømmen, lever vi nå i den som en evig uutholdelig virkelighet – vår nye hverdag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Debatten om å lese klassikere i skolen må handle om hva man egentlig skal bruke dem til.

Trumps såkalte freds­av­tale vil gi uten­lands­ke investorer fritt spillerom i Gaza. Det blir et siste slag mot en befolkning som har mistet alt.

Skrotingen av atomav­talen med Iran lærer resten av verden at diplomati og folkerett er lite verdt i møte med Vestens stormakter.