I dag er det vanlig at NRK legger inn oppsummerende punkter øverst i artiklene sine. Mange setter sikkert pris på det, og jeg skal ikke lyve ved å si at ikke jeg også setter pris på det en gang i ny og ne.
Allerede abonnent? Logg inn
I Klassekampen 1. oktober refererte jeg undersøkelsen som viser at sosiale forskjeller var den viktigste saken for velgerne i valget. Høyresidens givere prioriterte også forskjeller, og de brukte rekordmange millioner i et forsøk på å kutte formuesskatten som de rikeste betaler. Høyresiden lyktes i få valget til å handle om formuesskatt, men tapte selve slaget. Da er det ikke klokt av Arbeiderpartiet å prøve å inngå et skatteforlik med taperne og likevel gi dem litt rett. Taperne prøver nå å skrive historien, og finanstopp og høyremann Jon Gunnar Pedersen skriver 3. oktober at velgerne slett ikke har sagt nei til kutt i formuesskatten.
Mímir KristjánssonUten å spille en eneste kamp, vant Israel VM-kvalifiseringen for Asia/Afrika-sonen i 1958. Israel var ikke utestengt, men medlemslandene nektet å spille med dem. Denne «seieren» var en brikke i et stort puslespill som førte til at Israel i 1974 ble utvist fra det asiatiske fotballforbundet, vedtatt av et flertall av medlemslandene. Disse landene tiet ikke om hva de var vitne til – tretti år med settlerkolonialisme og grusomheter mot palestinere. For å omgå forbudet omgjorde Fifa de geografiske kategoriene. Israel, som ligger i Asia, ble et fullverdig medlem av det europeiske fotballforbundet i 1994. 45 år med apartheid var ikke nok for UEFA til å avise dem.
Leila AftahiI Klassekampen 4. oktober har Liv Holmen et interessant innlegg om ungdomskriminalitet (Født sånn?). Hun forklarer fenomenet med at det er samfunnet som svikter. Hun har delvis rett, men selv verdens beste samfunn kan ikke ta seg av alle menneskelige problemer. Dagens kunnskaper om den menneskelige utvikling viser at de to første årene er skjellsettende, og at de fire neste årene har større betydning enn enhver senere periodene. Disse fakta understreker den store betydningen foreldrene har for sine barns fremtid.
John Ludvig Larsen