Kronikk

Gå inn i din tid

Debatten om å lese klassikere i skolen må handle om hva man egentlig skal bruke dem til.

Brygget her hjemme: Å sikre at alle elever har overflatekunnskap om Peer Gynt som kulturell referanse – hvor mye bidrar det egentlig til å skape et fellesskap? spør forfatteren. Her ser vi Henrik Klausen og Sofie Parelius i en oppsetning fra 1876. Foto: Ernst Emil Aubert, Oslo museumBrygget her hjemme: Å sikre at alle elever har overflatekunnskap om Peer Gynt som kulturell referanse – hvor mye bidrar det egentlig til å skape et fellesskap? spør forfatteren. Her ser vi Henrik Klausen og Sofie Parelius i en oppsetning fra 1876. Foto: Ernst Emil Aubert, Oslo museum

Etter 22. juli gjenoppdaget Norge Nordahl Griegs «Til ungdommen». Vi gråt, holdt hender og sang om å gå inn i vår tid. Det klassiske diktet ga oss ord vi trengte i møte med en skjellsettende opplevelse av at noen ville oss ondt, en virkelighet Norge ikke hadde kjent på veldig mange år. Nettopp det at diktet var skrevet i de dramatiske krigsårene, ga en tilleggsverdi og tyngde til ordene. Vi knyttet ikke bare hender med hverandre, men med tidligere generasjoner.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Kronikk

Selv bruk av KI til enkel språkvask kan endre både form og innhold i en tekst.

AfDs brakvalg er også et spark til EU. Det kan få store følger.

Kan man utvikle leseglede når lesingen først og fremst er en ferdighet man skal øve på og måles i?