I det siste har jeg begynt å fantasere om tidsmaskiner, en dings som kan transportere meg ut av en absurd og dystopisk samtid jeg ikke forstår meg på. Selv om kjønnsrollene var håpløse på 1960-tallet, var det vel ikke verre enn et samfunn der skjønnhetsindustrien profitterer på unge jenter som injiserer ansiktene sine, blir mimikkløse og får lepper så overdimensjonerte at de må drikke smoothie med sugerør?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
