DebattArbeidsliv

Ufør og i jobb

Det snakkes mye om at alle som har noe å bidra med, skal bidra i arbeidslivet. Det er visstnok cirka 700.000 i arbeidsfør alder som er utenfor jobb og utdanning. Det er også nærmere 370.000 uføre her i landet. Alle oppfordres til å bidra, og det er vel og bra for de som har en restarbeidsevne. Men så var det det å få seg en jobb da. I jobbannonser oppfordres gjerne folk med utfordringer til å søke. Bedriften ønsker å bidra til et mangfold i arbeidsstokken. Kjempebra! Eller? Det utlyses stillinger i 10, 20 og 30 prosent. Det er jo et ideelt sted å starte for en som er ufør eller har nedsatt arbeidsevne. Og så søker man, fordi bedriften gir uttrykk for at de ønsker akkurat deg. Men så går tiden, og man får ikke engang svar på søknaden. Ikke en e-post, ikke en telefon, ingenting. Hvorfor oppfordrer bedrifter folk utenfor arbeidslivet med nedsatt funksjonsevne eller hull i CV’n til å søke, dersom de ikke er aktuelle for jobben?

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.