DebattKlima

Om å redde verda for våre barnebarn

ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS ILLUSTRASJON: KNUT LØVÅS

I reklamestraumen på mi facebook-side får eg stendig opp reklame for Besteforeldrenes klimaaksjon. Etter som eg er bestefar for ikkje mindre enn ni barnebarn og bonus-barnebarn, er eg sjølvsagt opptatt av korleis det skal gå for desse barnebarna. På reklameinnslaga dukkar det også stendig opp kjendisar som er bekymra for framtida gitt «klima- og naturkrisa». Her om dagen var det kjendisbiolog Dag O. Hessen som utfordra oss ved å spørje kva for klode barnebarna våre arvar. Og han var bekymra. Vi besteforeldre, seier han, har eit heilt spesielt ansvar ved at vi har vore med å stelle i stand dei problema som kloden nå har. Vi har også eit særleg ansvar – meir enn dei unge som tenker kortsiktig – ved at vi kan sjå på lang sikt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.