Akkurat nå

Mersalg

Millennial_konsumer

Jeg har blitt leilighetseier og når 2,6 mill først er brukt, er det lett å trekke kortet. Jeg kjøper maling, malingsruller, malingsbrett (nødvendig nok). Jeg kjøper skruer og lim og fugemasse, og sistnevnte tørker sikkert i tuben før jeg trenger å bruke den igjen. Jeg kjøper nye møbler, kopper og kar over en lav sko (ikke like nødvendig). Jeg kjøper vask og tørk til 14.000 kroner, for ikke faen om jeg gidder å bruke fellesvaskeriet der det koster 20 kr per vask. Jeg har jo kjøpt nytt sengetøy som skal vaskes, må vite! Et klikk her og et klikk der, og jeg betaler med vipps og jeg henter på postkontoret og jeg åpner døra for Ikea-levering. Klikk-vent-hent og fyll. Rutinen kan gjentas i det uendelige. Det hele er en behagelig forutsigbarhet i en periode som jeg ellers opplever som stressende. Tingene fyller tomrommet etter alle de pengene jeg har brukt på leilighet. Gapende gjeld er stressende. Kjøpene roer meg. De er en materialistisk materie jeg kan gripe fast i, mens jeg graver meg sakte opp av gjeldsgropa. Men det er ikke det psykologiske paradokset som er problemet mitt. Når jeg går gjennom første etasje av Ikea og plukker produkter, som i en godtebutikk for kjedelige voksne, slår det meg: Herregud for en masseproduksjon! Alle disse møblene. Alle disse produktene. Jeg kjøper og jeg kjøper. Og alle andre her kjøper også. Trenger vi alt dette? Hvor ender tingene opp når vi vil skilles ad med dem? Gir vi de til Fretex? Selger de på Finn? Og når vi ikke gidder det – går det i søpla? Blir jeg en dag en av dem som etterlater spesialavfallet sitt ved siden av gjenvinningsstasjonen for glass og metall, fordi jeg ikke kommer meg til gjenbruksstasjonen? For en stressende tanke det er å en dag skulle bli kvitt alt det jeg nå skaffer meg. Ting, ting, ting. Det er simpelthen for mye! Jeg tror jeg må kjøpe en ny vannkoker for å roe nervene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Akkurat nå

Se!

I bakgården oppdager ettåringen min fuglen. Det er en svart fugl med oransje nebb, en trost? Den har en lang og lysegrønn stilk i munnen da den lander, først på søppelkonteinerne, så på bakken foran ham. Sønnen min fikler med en pinne, et nedfall fra treet over oss, i asfalten, men stopper da fuglen dukker opp. Han er urørlig, observerer bare fuglen. I det siste har sønnen min fått dette draget over ansikt og øyne når noe vekker hans oppmerksomhet. Det er et drag av himmelfallenhet og alvor når han setter seg på badegulvet foran vaskemaskina, eller når han snur seg etter lyden av kaffetrakteren på kjøkkenbenken langt der oppe. Han blunker minst to ganger, som om han ikke kan tro det han ser.

Vitvasker

Valg

Hvis du skulle valgt et annet yrke, hva skulle det vært? For Generasjon Z, som har fått høre at de kan bli hva de vil, er slike spørsmål en mulig kilde til nevrose. For du kan jo alltids snu. Selv har jeg ikke noe svar. Jeg utsetter krisen ved å studere det ulne feltet humanistiske fag. Dagen jeg får fast jobb, hører dere fra meg. Dette «tenk om» er ofte en god kilde til oppdiktede karakterer som når et vendepunkt. Tenk på den eksistensielle tyngden i å stoppe opp, se rundt seg og tenke: er dette alt? Å kjøpe motorsykkel er et vanlig symptom. Livssituasjonen din avgjør om spørsmålet er kilde til inspirasjon eller angst. Ofte er det ikke enten, eller, viser følgende anekdote: I våres var jeg på bar og kom i prat med tre menn.

Kråka

Utakst­nem­lig

Takstmannen har vært innom. For de som leser denne spalta fast, og kjenner igjen psevdonymet mitt, er det selvfølgelig at det er snakk om salget av mine 15 kvm bolig. Som mannen med ljåen kuttet takstmannen håpet mitt om å selge med et lukrativt TG2-bad. Jeg kjøpte med TG2-bad, men selger med TG3-bad. Et hardt slag. Jeg kunne ikke gjøre noe annet enn å krangle på det. «La meg finne fram den takstrapporten jeg kjøpte med», insisterte jeg. «Se her!» Jeg leste høyt om 8 cm fall fra dusjen og ned mot sluket. «Hvem vet hva den andre takstmannen har tenkt, for her er det ikke membran under terskelen. Og fallet ned mot sluket er ikke tilstrekkelig, så hvis det skjer en lekkasje, er det høy risiko for fuktinntrengning.» Jeg har kun en gebrokken forståelse av takstspråk, men heldigvis har jeg appen Bolingo og forsto at han mente at dette ikke var noe å krangle på. «Sånn er det på gamle bad», sa takstmannen. Sånn er det med nye takstmenn, tenkte jeg.

Millennial_boligselger