DebattUngdomskriminalitet

Sårbare ungdommer?

Illustrasjon: Knut Løvås Illustrasjon: Knut Løvås

«De er sårbare ungdommer», uttalte politiet, forsvareren og en rekke andre myndighetspersoner i forbindelse med at to tenåringer kastet håndgranater ut av et bilvindu i Pilestredet i Oslo. Er de to trettenåringene sårbare i det øyeblikk de kaster to håndgranater ut av et bilvindu? Jeg tror ikke det. Tvert imot – de har blitt herdet. Herdet av bakmenn, lokket av et større pengebeløp, et øyeblikks opplevelse av status og betydning. Herdet av motgang og prøvelser i livet har gjort dem motstandsdyktige mot sårbarhet. For dem som deltar i voldsepisoder, om det er i Pilestredet, på Grønland, på Mortensrud eller Holmlia, blir sårbarhet sett på som svakhet. Å fremstå som tøffe og harde har blitt en viktig livsmestringsstrategi. Klart det finnes en redd og sårbar liten gutt der inne bak den tøffe fasaden.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.