Anmeldelse

Gode og onde dager

Det finnes lys i det dypeste mørket i Gaute Heivolls nye roman.

Heimstad: Et stille liv portretteres i «Himmelens krystall». Foto: Patrick Shaun/UnsplashHeimstad: Et stille liv portretteres i «Himmelens krystall». Foto: Patrick Shaun/Unsplash

Gaute Heivoll

Himmelens krystall

ROMAN

Tiden 2025, 200 sider

Siden debuten «Liten dansende gutt» i 2002 har Gaute Heivoll gitt ut 30 romaner, skuespill, diktsamlinger og noveller. Etter hva jeg har lest meg til, kan brorparten av verkene karakteriseres som en form for heimstaddiktning. Motivene og handlingen er ofte lagt til hans eget hjemsted i indre Agder, og karakterene hans er gjerne det man med et forslitt uttrykk kaller «vanlige folk». Slik er det også i hans 31. utgivelse, «Himmelens krystall», som er den første – men definitivt ikke den siste – boka av Heivoll jeg har lest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

I sporene etter helgenen Frans av Assisi, som fikk en åpenbaring og deretter levde et liv i radikal fattigdom.

Kommentar

«Det store ærendet» er en skjult nøkkel til Yukio Mishimas senere livsverk og selvdrap.

Nordisk råd

Jonas Gardell kritiserer svensk samtids­teater for å være «teater uten skuespill».