Anmeldelse

Gode og onde dager

Det finnes lys i det dypeste mørket i Gaute Heivolls nye roman.

Heimstad: Et stille liv portretteres i «Himmelens krystall». Foto: Patrick Shaun/UnsplashHeimstad: Et stille liv portretteres i «Himmelens krystall». Foto: Patrick Shaun/Unsplash

Gaute Heivoll

Himmelens krystall

ROMAN

Tiden 2025, 200 sider

Siden debuten «Liten dansende gutt» i 2002 har Gaute Heivoll gitt ut 30 romaner, skuespill, diktsamlinger og noveller. Etter hva jeg har lest meg til, kan brorparten av verkene karakteriseres som en form for heimstaddiktning. Motivene og handlingen er ofte lagt til hans eget hjemsted i indre Agder, og karakterene hans er gjerne det man med et forslitt uttrykk kaller «vanlige folk». Slik er det også i hans 31. utgivelse, «Himmelens krystall», som er den første – men definitivt ikke den siste – boka av Heivoll jeg har lest.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Kommentar

Du skal ikke tro du er en heltemodig pressemann bare fordi du skaper støy.

Essay

Jan Erik Volds kjærlig­hetsdikt rommer samhø­righet og harmoni, men også den grunn­leg­gende ensomheten.

Verdensarkivet

I søket etter bilder til Bokma­ga­sinet hender det man kommer over ting som er på siden av saken, men som er for gode til ikke å deles. Arkivaren presen­terer et utvalg.