Intervju

Siste sang

Tida da musikk kunne massemobilisere, er over, mener punker Dennis Lyxzén. Men han har ikke tenkt å rope mindre av den grunn.

Charlotte Myrbråten
ALLTID REBELL: – På nittitallet føler jeg at jeg ikke gjorde noe annet enn å boikotte, sier Dennis Lyxzén. Her er han på platebutikken Råkk & Rålls med Refused-trommis David Sandström med deres egen punk-klassisker. Foto: Anniken C. MohrALLTID REBELL: – På nittitallet føler jeg at jeg ikke gjorde noe annet enn å boikotte, sier Dennis Lyxzén. Her er han på platebutikken Råkk & Rålls med Refused-trommis David Sandström med deres egen punk-klassisker. Foto: Anniken C. Mohr

Dennis Lyxzén, 53 år gammel, utstråler en tidløs Peter Pan-energi da vi møtes i Oslo sentrum en varm sensommerdag. Ungdommeligheten blir forsterket av en mønstrete rosa skjorte og ringer på de fleste fingrene. Lyxzén har vært sentral i svensk punk og hardcore siden 1990-tallet, som primus motor i band som Invasionen, The International Noise Conspiracy, The Lost Patrol Band og ikke minst Refused. Men nå er det over for sistnevnte.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Musikkmagasinet

Essay

Bø!

Bylarm-aktuelle Bygdetrapen etablerer Telemark som et særegent litterært univers.

Album

Verdi verdig

Davidsen vokser seg inn i italiensk repertoar.

Kommentar

Det perfekte publikum

Foten har begynt å bevege seg. Fotbladet løfter seg så vidt fra fotstøtten. Mjukt hvisker foten gamle minner av tråkk mot dansegolvet. Nå fra rullestolen. «Det er noko med dei tonane», skal ho si til meg etterpå, mange ganger. Første gang jeg spilte offentlig, var på en aldersheim. Den hadde det perfekte publikummet, mente mange.