DebattTelenor

Telenor må etterforskes

Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité)
BUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTBBUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTB

NRK har tegnet et dystert bilde av Telenors siste år i Myanmar før de forlot landet i mars 2022. De kan ha medvirket til arrestasjoner, tortur og henrettelser. Kunne selskapet ha gjort mer for å beskytte demokratiforkjemperne som militærjuntaen etter kuppet 1. februar 2021 var ute etter og som stolte på Telenor? Og er det sant at de aldri aktiverte overvåkingsutstyret Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ Norge) og Justice for Myanmar ha levert en anmeldelse om? De hevder at Telenor brøt Myanmar-sanksjonene ved å (1) importere, sette opp og vedlikeholde utstyret, (2) overlevere det som del av salget av sin virksomhet slik at militærjuntaen kunne bruke det og (3) utlevere sensitive trafikkdata. Ifølge et brev NRK har fått tilgang til, testet Telenor utstyret. NRK viser også til en implementeringsplan som tyder på at utstyret ble koplet opp til regimets overvåkingssenter. Telenor benekter dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rettsvesen

Kino i lagmanns­retten

Stortinget skal 24. mars 2026 stemme over et forslag som innebærer en betydelig omlegging av ankeordningen i Norge. I noen år har domstolene hatt prøveprosjekt der det i noen få av landets rettssaler er gjort lyd- og bildeopptak av forklaringene i tingretten. Prosjektet har også gått ut på at forklaringene skal avspilles i lagmannsretten. Dette innebærer at som hovedregel gir ingen parter eller vitner direkte forklaring i lagmannsretten. Ingen er uenige i at det er en fordel at gjøres opptak av forklaringene i tingretten. Men, det følger ikke av dette lagmannsretten skal fungere som en kinosal.

Torstein Frantzen
Opprustning

På med pilen, Palle!

Det er nok mange av Klassekampens lesere med forstørra prostata som husker fjernsynsprogrammet «Den gyldne pil» fra 1973; en skytekonkurranse med en elektronisk pil montert på tv-kamera. Der kunne vi høre den danske stemmen: «På med pilen, Palle!». Når jeg hører og ser oberstløytnant Palle Ydstebø, med fin uniform og like fin snurrebart, tenker jeg tilbake på dette programmet. Som julenissen i desember har oberstløytnantene i Norge sin glanstid nå med krigen i Ukraina. Som tinnsoldater står de fram og analyserer krigen i Ukraina, som en gynekolog på befaring i et kjønnsorgan. Har du hørt en av dem, har du hørt dem alle.

Lars Olle Engaas
Ideologi

Forvir­rende om Kjellén

I intervjuet med Klassekampen 25. februar omtaler Asle Toje statsviteren Rudolf Kjellén som «en svært problematisk tenker», og legger til: «hver gang jeg siterer ham, påpeker jeg det: Han var rasist og antisemitt, eller i alle fall snublende nær.» I og med at Toje siterte Kjellén uten noen form for problematisering i sin mye omtalte kronikk i Aftenposten før jul, gikk jeg gjennom Tojes tidligere artikler ved å søke etter «kjellén» i artikkelsamlingen på hans egen hjemmeside (www.asletoje.no). Jeg fant fem artikler med henvisning til Kjellén. Ikke i noen av disse ble Kjelléns tenkning problematisert, overhodet. Dette er ingen stor sak, isolert sett. Men forvirrende er det.

Atle Fretheim