DebattTelenor

Telenor må etterforskes

Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité)
BUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTBBUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTB

NRK har tegnet et dystert bilde av Telenors siste år i Myanmar før de forlot landet i mars 2022. De kan ha medvirket til arrestasjoner, tortur og henrettelser. Kunne selskapet ha gjort mer for å beskytte demokratiforkjemperne som militærjuntaen etter kuppet 1. februar 2021 var ute etter og som stolte på Telenor? Og er det sant at de aldri aktiverte overvåkingsutstyret Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ Norge) og Justice for Myanmar ha levert en anmeldelse om? De hevder at Telenor brøt Myanmar-sanksjonene ved å (1) importere, sette opp og vedlikeholde utstyret, (2) overlevere det som del av salget av sin virksomhet slik at militærjuntaen kunne bruke det og (3) utlevere sensitive trafikkdata. Ifølge et brev NRK har fått tilgang til, testet Telenor utstyret. NRK viser også til en implementeringsplan som tyder på at utstyret ble koplet opp til regimets overvåkingssenter. Telenor benekter dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Likestilling

Status­rap­portar

I ein «statusrapport» frå sin posisjon som mann, hevdar Mimir Kristjànsson (30. mai) at mannskampen kan vere ei moglegheit for solidaritet mellom kjønna. Delar av mannskampen har vore, og er, sterkt imot kvinnefrigjering. Likevel er det viktig å halde liv i trua på at det skal vere mogleg å få det store fleirtal av menn til å vise solidaritet med kvinnene. Difor var det skuffande at Mannsutvalet enda opp med å føreslå kjønnsnøytral likestillingslov. At dette forslaget no blir teke vidare av Frp, viser på ein konkret måte korleis mannskampen kan vere eit trugsmål mot kvinners liv og helse. Vald mot kvinner blir usynleggjort og akseptert.

Arna Meisfjord
Humor

Om å sparke nedover

I lørdagens utgave av Klassekampen kunne jeg i et innlegg av Jon Øyvind Ness lese et sitat som angivelig var mitt eget. Det var hentet fra en artikkel i Agenda Magasin 17. oktober i fjor, og lød – gjengitt som direkte sitat: «Et kjennetegn på fascister er at de sier det finnes to kjønn». Problemet er at jeg aldri har skrevet en slik setning. Ness skriver at formuleringen, som altså er hans egen, gjorde ham sint. «Jeg sa ikke noe da, selv om det kokte litt», skriver han. Seinere samme dag dukket poenget hans opp hos iNyheter-podkasteren Ole Asbjørn Ness, som igjen hadde plukket det opp hos kulturkriger og antitrans-aktivist Anne Kalvig. Under tittelen «Hjernevask i sanntid» omtalte Kalvig meg som en forhenværende Jens Stoltenberg-rådgiver, og i kommentarfeltet under må man vel kunne si at det kokte litt.

Jonas Bals
Statistikk

Mirakuløse besøkstall

I forrige tirsdags avis stiller sosiolog Dag Hareide seg tvilende til sosiolog Rune Slagstads forsvar for populismen. Slagstad påstår nemlig at massene ikke lenger befinner seg i kirken, men på fotballstadion. Dette faller den aktivt kristne Hareide tungt for brystet, som påstår at «i fjor var det 2,3 millioner tilskuere på eliteseien og OBOS-ligaen», mens kirken kan skilte med «9,3 kirkebesøkende totalt». Dette er selvsagt et helt tullete tall. Først: Det finnes fremdeles ingen tall fra 2025. Kirkegjengere telles dessuten manuelt i gudstjenester, og tallene publiseres årlig med ett års etterslep. Fotballpublikum kan telles med elektroniske billettsalg og adgangskontroll. SSBs tall kan man anta at er mer korrekte enn Hareides: Kirkebesøk 2023: cirka 3,2 millioner gudstjenestebesøk (SSB).

Gunnar H. Gjengset