DebattTelenor

Telenor må etterforskes

Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité)
BUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTBBUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTB

NRK har tegnet et dystert bilde av Telenors siste år i Myanmar før de forlot landet i mars 2022. De kan ha medvirket til arrestasjoner, tortur og henrettelser. Kunne selskapet ha gjort mer for å beskytte demokratiforkjemperne som militærjuntaen etter kuppet 1. februar 2021 var ute etter og som stolte på Telenor? Og er det sant at de aldri aktiverte overvåkingsutstyret Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ Norge) og Justice for Myanmar ha levert en anmeldelse om? De hevder at Telenor brøt Myanmar-sanksjonene ved å (1) importere, sette opp og vedlikeholde utstyret, (2) overlevere det som del av salget av sin virksomhet slik at militærjuntaen kunne bruke det og (3) utlevere sensitive trafikkdata. Ifølge et brev NRK har fått tilgang til, testet Telenor utstyret. NRK viser også til en implementeringsplan som tyder på at utstyret ble koplet opp til regimets overvåkingssenter. Telenor benekter dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Innleieforbud

Ballen ligger hos dere, NHO

Vi i byggfagforeningene i Fellesforbundet hadde ikke gjort jobben vår om vi ikke hadde prioritert arbeidet for faste, hele stillinger, med gode lønns- og arbeidsforhold. Når Iselin Bauer Seeberg, som er direktør for arbeidsliv i NHO Byggenæringen, i Klassekampen 11. september, kritiserer oss for å lage «analyser spekket med subjektivitet og synsing», er det flere vesentlige ting hun ikke har fått med seg. Kritikken av våre rapporter er kun en måte å få debatten til å dreie seg om helt andre ting enn det den faktisk gjør, nemlig alle bruddene på lønns- og arbeidsforhold vi ser hver dag i bemanningsbedrifter. Vi har aldri hevdet at rapportene er objektive eller upolitiske undersøkelser. Unionen fagforening har hvert år siden 2019 tatt for seg et femtitalls byggeplasser for å se om innleien forholder seg til arbeidsmiljøloven, noe nesten ingen av innleieforholdene gjør. Disse funnene samler vi i en årlig rapport. Helt siden 2000, da det ble lovlig å leie inn arbeidstakere fra bemanningsbransjen til bygg, har vi jobbet for reguleringer. Ikke fordi vi mener at alt må reguleres i lov alltid, men fordi vi stadig opplever at innleide arbeidstakere ikke har det bra på jobb.

Harald Braathen og Jorge Alex Dahl
Arbeidsliv

Sp – spyd­spis­sen i kampen mot beman­nings­foretak

Jeg har som Sps medlem i Stortingets arbeids- og sosialkomité siden 2015 arbeidet målbevisst for å bli kvitt bemanningsselskaper i norsk arbeidsliv. Sp står for direkte ansettelsesavtaler mellom bedrift og arbeidsfolk. Dette møysommelige og svært krevende arbeidet er skjedd i en fantastisk allianse med tillitsvalgte og ledelsen i Fellesforbundet. Den tidligere ledelsen i Byggenæringens Landsforening (BNL) i NHO var også en svært konstruktiv samtalepartner. Resultatet blei at det i dag bare er tillatt å bruke bemanningsselskaper etter Arbeidsmiljøloven paragraf 14-12-2; «I virksomhet som er bundet av tariffavtale inngått med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven kan arbeidsgiver og tillitsvalgte som til sammen representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder, inngå skriftlig avtale om tidsbegrenset innleie …» Dette innebærer skriftlig, tidsbegrensa avtale mellom ledelsen og tillitsvalgte som representerer fagforening med innstillingsrett i den bedriften som trenger arbeidsfolk fra bemanningsselskap. En slik forståelse framgår av en rekke presise formuleringer i stortingsflertallets forarbeider til komitéinnstillingene som jeg har vært saksordfører for. Denne realitet er også fulgt opp med presise innlegg fra meg i disse stortingsdebattene. De borgerlige partiene har hele tida vært uenig i loven og vår lovforståelse. De har altså forstått vår reelle vilje. Jeg forutsatte fram til siste stortingsbehandling av temaet 5. juni i år at statsråd Tonje Brenna lojalt ville følge opp dette dokumenterte faktum.

Per Olaf Lundteigen
Samferdsel

Fornebu­banen begeistrer

I et innlegg i Klassekampen 5. september, «Sløsing i øst og vest» av Sandra Lillebø, ble det stilt spørsmål ved både kostnader og engasjement rundt Fornebubanen. Det er positivt at samferdselsprosjekter vekker debatt, men noen av påstandene fortjener en oppklaring. I artikkelen omtales Fornebubanen som et tilbud til en «påtenkt framtidig befolkning» og en «ikke-eksisterende bydel». Dette gir et feilaktig bilde. Utbyggingen på Fornebu er godt i gang, og det planlegges opptil 11.000 boliger og 20.000 arbeidsplasser i området. Kapasiteten på eksisterende busstilbud har i mange år allerede vært sprengt i rushtid.

Irene Måsøval