DebattTelenor

Telenor må etterforskes

Gunnar M. Ekeløve-Slydal (Assisterende generalsekretær, Den norske Helsingforskomité)
BUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTBBUSINESS I DIKTATURET: Telenor satset stort fra 2014 på bli en av de største telekomselskapene i Myanmar. Foto: Heiko Junge / NTB

NRK har tegnet et dystert bilde av Telenors siste år i Myanmar før de forlot landet i mars 2022. De kan ha medvirket til arrestasjoner, tortur og henrettelser. Kunne selskapet ha gjort mer for å beskytte demokratiforkjemperne som militærjuntaen etter kuppet 1. februar 2021 var ute etter og som stolte på Telenor? Og er det sant at de aldri aktiverte overvåkingsutstyret Den internasjonale juristkommisjon Norge (ICJ Norge) og Justice for Myanmar ha levert en anmeldelse om? De hevder at Telenor brøt Myanmar-sanksjonene ved å (1) importere, sette opp og vedlikeholde utstyret, (2) overlevere det som del av salget av sin virksomhet slik at militærjuntaen kunne bruke det og (3) utlevere sensitive trafikkdata. Ifølge et brev NRK har fått tilgang til, testet Telenor utstyret. NRK viser også til en implementeringsplan som tyder på at utstyret ble koplet opp til regimets overvåkingssenter. Telenor benekter dette.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Utdanning

Framtidens yrkesfag er ikke på skjerm

Kunnskapsdepartementet har sendt et forslag på høring som innebærer en vesentlig utvidelse av bruken av fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det høres kanskje fleksibelt og moderne ut. Men bak forslaget skjuler det seg et eksperiment med elevenes framtid – med et uvanlig svakt kunnskapsgrunnlag til KD å være og nærmest fraværende konsekvensanalyse. Forslaget bygger på LOSA-prosjektet (Lokal opplæring i samarbeid med arbeidslivet), som har vært prøvd ut i Finnmark siden 2005. Opplæringen omfatter noe fysisk opplæring på Nordkapp videregående skole, mye fjernundervisning på hjemstedet og praksis i en godkjent lærebedrift. Erfaringene herfra brukes nå som grunnlag for å åpne for fjernundervisning i hele landet. Problemet er at departementet sender ut høringen uten å avvente evalueringen av det pågående forsøket eller den forskningsbaserte evalueringen av blant annet fjernundervisning. Det er etter min mening uforsvarlig.

Thom Jambak
Politikk

Et rødgrønt Norge inn mot 2030

Det sannsynlige er at høyresida vinner valget i 2029. Den ene sida i politikken har nesten aldri blitt sittende med regjeringsmakta i tre perioder sammenhengende. Men kan vi likevel unngå ei Listhaug-regjering om fire år? Noen vil kanskje mene at det er for tidlig å stille et slikt spørsmål med ferskt rødgrønt flertall og rein Ap-regjering. Mitt svar er: Det er nå vi må tenke lengre fram. Det er mørkeblå og svarte skyer på himmelen i store deler av verden. Ei mørkeblå regjering i 2029 kan tenkes å slå følge med den reaksjonære globale bevegelsen.

Heming Olaussen
Statsbudsjettet

Ferger til besvær

Jeg kan forsikre Yngve Træland (25. oktober) om at jeg i flere år har bodd nord eller sør for Sinsenkrysset – i ei utkantbygd i Vesterålen og på ei lita øy utenfor Flekkefjord. Men om jeg har bodd i distriktene eller ei, er egentlig irrelevant. Jeg har lik rett til å uttale meg om distriktspolitikk, som du Træland har til å ytre deg om bypolitikk, slik du gjorde som svar på min ytring om gratis ferge. Kanskje er det dyrere å bevege seg rundt i en kommune ute på landet, men jeg lover deg, må du reise bil hver dag inn og ut av Oslo, koster det flesk, opp mot 200 kroner på en dag bare i bompenger. I tillegg er boliger rådyre i byen, som svinebinder penga dine i årtier. For min del betalte jeg siste avdrag på huslånet den dagen jeg ble pensjonert, og avdraget kom i tillegg til husleia. Dagens byunge har det vanskeligere.

Robert Sørensen