Teater

Det er berre ord

To skodespelarar som knapt forstår kvarandre, men som likevel leverer eit tett og imponerande synkront samspel.

KVIFOR? «Den andre» (Ronny Patrick Jacobsen ) slår ut med hendene i fortviling og redsle når «den eine» (Hans Petter Nilsen) vel å hoppe på sjøen. FOTO: VEGARD EGGENKVIFOR? «Den andre» (Ronny Patrick Jacobsen ) slår ut med hendene i fortviling og redsle når «den eine» (Hans Petter Nilsen) vel å hoppe på sjøen. FOTO: VEGARD EGGEN

Eg er vinden

Trøndelag Teater, Studioscena  

Av: Jon Fosse

Regi: Kjersti Haugen  

Scenografi og kostyme: Katrin Bombe  

Komponist: Erik Hedin 

Videodesign: Stein Jørgen Øien

Lysdesign: Eivind Myren

Med: Hans Petter Nilsen og Ronny Patrick Jacobsen

Eg ville det ikkje. Eg berre gjorde det, seier «Den eine» i opninga av Jon Fosses «Eg er vinden» frå 2006. Dramaet tek til med denne replikken etter at «Den eine» har teke livet av seg ved «berre å gjere det». I retrospekt og gjennom ein tenkt samtale freistar «den andre» å nøste opp trådane frå den fatale båtturen deira, der det heile endar med at «den eine» hoppar på sjøen. Attende står «den andre» med fortviling, redsle og kanskje både raseri og skuldkjensle.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Teater

Teater

Takk for livet – en hyllest til Håkon Banken

Hyllesten til artisten Håkon Banken er ei varm lita framsyning, men også eit viktig brubyggjingsprosjekt.

Teater

Gitar­mannen

Med kraftfulle grep spør «Gitarmannen» på Den Nationale Scene korleis ein finn sitt kall – og blir ved det.

Teater

Kommunion

Eksistensialismen i Lars Noréns «Kommunion» forsvinner i Det Norske Teatrets oppsetning.