Arnt Nordli har delt denne artikkelen med deg.

Arnt Nordli har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattRasisme

Valgkamp for enhver pris?

Politikerne etterlater seg et kaldere og mindre anstendig Norge når denne valgkampen er over. Søndag 31. august gikk 30.000 i rosetog for Tamima. Vi sa tydelig nei til hat og rasisme. Fremskrittspartiet var ikke å se i markeringen.

Deretter blåste en kald blå vind gjennom skolevalget. Frp og FpU gjorde et brakvalg. Budskapene deres i skoledebattene har vært beinharde. Den digitale valgkampstrategien til Frp og FpU likeså.

En fersk analyse fra Universitetet i Bergen viser at unge menn som får nyhetene via sosiale medier er langt mer tilbøyelige til å stemme Frp. Retorikken treffer ikke tilfeldig. Den treffer unge mennesker.

Konsekvensene blir tydelige for oss i Antirasistisk senter når vi møter unge med minoritetsbakgrunn som har blitt offer for Frp og høyresidens valgkamptaktikkeri.

Etter en skoledebatt sitter en gutt igjen alene. Frp har bråkt om innvandring. Kommentarene fyller skjermen. Klassekamerater hvisker at «han hører ikke hjemme her». Gutten sender en melding til mamma: «Er det galt å være meg?».

Når frykt blir politisk valuta, vet vi hvem som må betale prisen.

Tamima var en av dem.

Og nå ringer foreldrene oss. Ungdom søker hjelp. Folk føler seg utrygge i egne nabolag. Vi får flere henvendelser enn normalt. Dette er følgene av en valgkamp der politikerne aktivt spiller på frykt for å sanke stemmer.
Det er totalt blottet for anstendighet. Og derfor spør jeg Frp: Er det valgkamp for enhver pris for dere?

Frp krever trygghet i sitt partiprogram samtidig som de tjener på å gjøre folk redde. Hvis de mener trygghet er et mål, bevis det. Ta ansvar. Møt dem dere har gjort redde. Beklag. Reparér.

Men det gjør de ikke.

Jeg spør om det er valgkamp for enhver pris for dere, fordi dere lar deres stortingskandidat, Tor Mikkel Wara, stille opp i et intervju i Vårt Oslo med sitater som «Ikke bosett flere innvandrere i Oslo. De får holde seg i distriktet».

Jeg spør fordi svaret hans til journalisten, etter at journalisten stilte et spørsmål om muslimer blir diskriminert i Norge i lys av drapet på Tamima, var noe så kunnskapsløst som: «Nei, det mener jeg ikke. Det er i hvert fall ingen offentlig diskriminering».

Jeg spør fordi dere i starten av valgkampen publiserte en valgkampvideo der en etnisk norsk gutt, «Julian», blir offer for en maskert guttegjeng med flerkulturell bakgrunn. Dere nører oppunder fordommene allerede fra start.

Og jeg spør fordi kommentarfelt i sosiale medier kryr av «Stem Frp» for å skremme unge med minoritetsbakgrunn til taushet.

Valget i dag handler om hvem vi vil være. Husk at vi skal etterlate oss et Norge etter denne valgkampen også.

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Charlie kirk

Ingen martyr

Det er nesten gått inflasjon i begrepet «martyr» etter mordet på den amerikanske aktivisten Charlie Kirk. Ikke minst har man sett dette i deler av den kristelige pressen i Norge. I Klassekampen lørdag 20. september hamrer redaktøren i en av disse avisene, Vebjørn Selbekk i Dagen, inn sitt budskap over to avissider, uten forbehold: Charlie Kirk er en martyr. Slik bidrar Selbekk til å utvanne, forflate og fordumme et begrep som har vært viktig både i kirkehistorien og kulturhistorien. Språkhistorisk betyr ordet «vitne» og blir også definert som «blodvitne». Det er betegnelsen på en person som har blødd og/eller dødd for en viktig sak, først og fremst for sin religiøse tro.

Språk

Ad sinistram

I Klassekampen 20. september slår Zeb Bacary Stenseng-Molven «Et slag med og for venstrehånden» – om negative holdninger knyttet til venstre – latin sinistra. Det har en grei forklaring. Romerne overtok etruskernes spådomsskikker, og en av metodene var å tolke fuglenes flukt ved soloppgangen i øst. Hvis fuglene lettet fra trærne og fløy ad dextram, ‘mot det varme sør’, var det et godt tegn. Fra Proto-West Germanic *rihtijan (tysk richter) har engelsk fått right, som både betyr ‘høyre’ og ‘rett/riktig’.

Idrett

Avlys kampen!

Den israelske staten er i gang med sitt folkemord på Gaza. Samtidig skal Norge spille landskamp mot det israelske landslaget 11. oktober. Dette skjer på et tidspunkt der presset mot okkupasjonsstaten øker over hele verden. Hvordan er det mulig at den norske regjeringen og Norges Fotballforbund i en slik situasjon vil bidra til å gi den israelske staten positiv oppmerksomhet? Fotballkampen representerer fredelig kappestrid – mot en terrorstat? Store deler av det norske folket fortviler. Dette vil vi ikke være med på. For 61 år siden sto vi overfor en lignende situasjon: Våren 1964 ble det kjent at det norske tennislandslaget skulle spille landskamp mot Sør-Afrika.