Kulturtirsdag

Krøyers norske fortid

Uten å vite det havnet jeg nylig i hjertet av P.S. Krøyer-sommeren. Skagenmalerens dystre opphav i Stavanger var ikke del av den.

Kåre Bulie
SOLSKINN: Ved Skagen skulle alt være lyst og lett. Men P.S. Krøyer hadde en vanskelig start på livet, med ukjent far og en mor med store psykiske problemer. P.S. Krøyer: «Selvportræt, siddende ved staffeliet på Skagens strand» (1902).SOLSKINN: Ved Skagen skulle alt være lyst og lett. Men P.S. Krøyer hadde en vanskelig start på livet, med ukjent far og en mor med store psykiske problemer. P.S. Krøyer: «Selvportræt, siddende ved staffeliet på Skagens strand» (1902).

I motsetning til kollegene Anna og Michael Anchers hus og boligen til den malende forfatteren Holger Drachmann og hans tredje kone, norske Soffi Lasson, er det siste hjemmet til P.S. Krøyer overraskende nok ikke sommeråpent for turistene. At Krøyer er den aller mest feirede av signaturene som sammen er blitt berømt under betegnelsen Skagen-malerne, ble nylig underbygget av at danske Weekendavisen, som kvinnemagasinet Woman før den, utropte ferietiden i 2025 til «Krøyer-sommeren».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Kultur

Over sofaen

I stua si kan hun betrakte Melgaard og Weidemann. Fra verandaen sin ser Unni Askeland alt.

Kulturuka

Kultur­krigen herjet på 1960-tallet også. Klimaks var utvilsomt saken om «Uten en tråd».

Bøker

Aschehoug skal selges, så årets hagefest kan fort bli den siste. Men sladder­his­to­riene vil leve videre.