I Klassekampen 27. august anklager Hege Hermansen meg for å være naiv og kunnskapsløs på premisser som overhodet ikke samsvarer med det jeg skriver om.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Debatt
Litteratur
Ikkje gidd!
Nå har jeg lest langt og lenge og lenger enn langt i den lese-langt-i-skolen-debatten som Grethe Fatima Syéd sparket i gang med kronikken «Litteratur er ikke for alle» (Klassekampen 19. august). «Regnestykker er ikke for alle», het skoledebatten hjemme hos oss i hine hårde dage. Selv er jeg født med bøker på beina og vil derfor gjerne sette et utropstegn (ikke punktum) for debatten ved å sitere den utålelig arrogante åndsaristokraten Georg Brandes. Han utga i 1903 essayet «Om Læsning», der det tidlig heter: «i vore Dage er der kun yderst Faa, som overhovedet kan læse, gider læse og faar noget Udbytte af deres Læsning. Det at læse er næsten en uddøende Færdighed fra den Tid af at regne, da Alle kan det.
Amund BørdahlKrf
Ukristelig
Kristelig Folkeparti – smak på de orda! Hvor kristelig er det å gjøre folk rikere? Kan ikke Dag-Inge sin bibel: «Det er vanskeligere for en rik å komme inn i himmelen enn for en kamel å gå gjennom et nåløye». Det er nok bra få de rike med på laget, men særlig kristelig er det vel ikke.
Anne Birgit HorsbergØkonomi
Lik tilgang er ikke lik verdi
30. august sto det i Klassekampen en fortjenestefull artikkel om noen av de ulike påvirkningsgruppene som jobber for en borgerlig valgseier – et uttrykk som er i ferd med å bli sarkastisk. I denne kunne man lese et intervju med bartender Ole Gunnar Hauso hvor han beskriver sin egen radikaliseringsprosess: Å bli tvunget til å høre på lett forfyllet prat fra venstrevridde apparatsjiker fra Youngstorget og å lese Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre». Hauso uttrykker sin forferdelse over at en bok om kapital ikke tar for seg verdien av offentlig tjenester. Han trekker på sin ekspertise og erklærer at alle nyter godt av de samme tjenestene fra det offentlige.
Lars Reinertsen