DebattØkonomi

Lik tilgang er ikke lik verdi

30. august sto det i Klassekampen en fortjenestefull artikkel om noen av de ulike påvirkningsgruppene som jobber for en borgerlig valgseier – et uttrykk som er i ferd med å bli sarkastisk. I denne kunne man lese et intervju med bartender Ole Gunnar Hauso hvor han beskriver sin egen radikaliseringsprosess: Å bli tvunget til å høre på lett forfyllet prat fra venstrevridde apparatsjiker fra Youngstorget og å lese Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre». Hauso uttrykker sin forferdelse over at en bok om kapital ikke tar for seg verdien av offentlig tjenester. Han trekker på sin ekspertise og erklærer at alle nyter godt av de samme tjenestene fra det offentlige. Og at dette må med i regnestykket. At verdien av offentlige tjenester hører med i en vurdering av økonomisk ulikhet, er rimelig nok. Verre er det med fordelingen av denne verdien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Diplomati

Ikke gjør som mora di

Ikke stol på autoriteter som støtter krigføring. Ikke godta at unge mennesker må dø på slagmarken. Ikke lytt til politikere som rettferdiggjør våpenkappløp. Ikke tro at avskrekking er den eneste vei. Ikke hør på dem som snakker om en ytre fiende. Ikke steng ute livets tale som hvisker med lav stemme. Verden er mer.

Boligpolitikk

God artikkel!

Celine Brøndmos kommentar «Eierlinjas paradoks» (Fokus, 7. juli) er det beste jeg har lest i denne avisa på lang tid. Det skrives spalte opp og ned om boligpolitikk og beskatning der det diskuteres hva som er mest rettferdig. Det tause premisset er at dette er et innfløkt spørsmål for økonomer og skattejurister. I nasjonalregnskapet bokføres bolig som en investering. Men først med konjunkturomslaget og investeringstørken etter århundreskiftet, da kapital helt logisk tok den veien, våknet også den alminnelige boligeieren gradvis opp som investorer. De ideologiske motsetningene (paradoksene) som melder seg ved et sånt skifte, beskrives forbilledlig i Brøndmos artikkel − hinsides hva vi venter oss av økonomer ofte i skikkelsen av en «sjeføkonom». Så viser det seg at Brøndmo også er filosof, det er utvilsomt derfra ekstradimensjonen stammer.

Religion

De nye gudshusene

Den tradisjonelle religionen i Norge føles i dag like utdatert som å sende en faks med en brevdue. Et stort flertall av befolkning har ikke noe reelt forhold til kirken eller religiøse dogmer. Men hva gjør vi når de tradisjonelle gudshusene tømmes? Vi fyller konsertarenaer, stadioner og puber. Menneskets behov for tilhørighet, ritualer og noe større enn seg selv forsvinner ikke bare fordi vi slutter å tro på Gud. Vi flytter bare alteret. På vei til Karpe-konserten en regnfull torsdag så jeg tusenvis av mennesker gå mot Ekebergsletta.