DebattØkonomi

Lik tilgang er ikke lik verdi

30. august sto det i Klassekampen en fortjenestefull artikkel om noen av de ulike påvirkningsgruppene som jobber for en borgerlig valgseier – et uttrykk som er i ferd med å bli sarkastisk. I denne kunne man lese et intervju med bartender Ole Gunnar Hauso hvor han beskriver sin egen radikaliseringsprosess: Å bli tvunget til å høre på lett forfyllet prat fra venstrevridde apparatsjiker fra Youngstorget og å lese Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre». Hauso uttrykker sin forferdelse over at en bok om kapital ikke tar for seg verdien av offentlig tjenester. Han trekker på sin ekspertise og erklærer at alle nyter godt av de samme tjenestene fra det offentlige. Og at dette må med i regnestykket. At verdien av offentlige tjenester hører med i en vurdering av økonomisk ulikhet, er rimelig nok. Verre er det med fordelingen av denne verdien.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.