DebattLitteratur

Ikkje gidd!

Nå har jeg lest langt og lenge og lenger enn langt i den lese-langt-i-skolen-debatten som Grethe Fatima Syéd sparket i gang med kronikken «Litteratur er ikke for alle» (Klassekampen 19. august). «Regnestykker er ikke for alle», het skoledebatten hjemme hos oss i hine hårde dage. Selv er jeg født med bøker på beina og vil derfor gjerne sette et utropstegn (ikke punktum) for debatten ved å sitere den utålelig arrogante åndsaristokraten Georg Brandes. Han utga i 1903 essayet «Om Læsning», der det tidlig heter: «i vore Dage er der kun yderst Faa, som overhovedet kan læse, gider læse og faar noget Udbytte af deres Læsning. Det at læse er næsten en uddøende Færdighed fra den Tid af at regne, da Alle kan det. Af 100, der kan læse, læser de 90 overhovedet ikke Andet end Aviser, en Læsning, der ingen Anstrengelse kræver, og under hvilken de Artikler, der fordrer Hovedbrud, springes over. De, der læser Andet og Mere end Aviser, læser i Reglen saaledes, at de lige saa godt kunde lade være.»

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Debatt

Naza

Takk for vinklinga!

Torsdag 22. oktober skriver Marianne Dahl at hun er skuffet over Klassekampens vinkling når det gjelder dokumentaren «Naza», som de israelske filmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor fikk juryens spesialpris for i Cannes i år. Filmskaperne har fått mye åtgaum og ros fra mange hold. Det Marianne Dahl reagerer på, er en artikkel 20. oktober. I artikkelen slipper avisa til synspunktene til Martin Krasnik, redaktør i danske Weekendavisen og Hynek Pallas, filmkritiker og kulturskribent i svenske Expressen.

Skole

Skole­so­sio­lo­genes skjebnetro

Klara Furuberg har rett i nesten alt i sin kronikk i Klassekampen 19. oktober. Det er en krise i norsk skole, og hun har rett i at de norske fagmiljøene bortforklare tallene i stedet for å foreslå noe. Det pedagogiske forskningsmiljøet ved Universitetet i Oslo slår til og med fast i sin Pisa-rapport at «den norske skolen er ikke dårlig», altså vi trenger ikke tiltak, på tross av alarmerende resultater. I andre landrapporter er manglende kvalitet på opplæringen problematisert og synliggjort, som i Tyskland. Det er likevel noe som bør oppklares. Hun kaller det hun angriper for pedagogikk. Det er feil. I pedagogikken kan man ikke bruke bortforklaringer.

Rødt

Grieg og krig

Det er forskjell på ein fredsforkjempar og ein pasifist. Lars Borgersrud (21. oktober) har derfor rett i at Nordahl Grieg ikkje var pasifist. Her er eit argument til – den 28. februar 1943 skreiv nemleg Grieg til diplomaten Rasmus Skylstad i den norske London-regjeringa: «Det er nødvendig for mitt arbeid at jeg får være med britiske bombefly på et nattangrep over Tyskland, gjerne Berlin. Alt som kan fortelles om angrep på våre fiender, er en hjelp for dem hjemme i denne tunge tiden.