Samfunnet og gutterommet

Unge menn får mer oppmerksomhet enn noensinne, og nå er det en tidligere totalt ukjent 18-åring som fyller nyhetsspaltene, flere steder med navn. Mannen som drepte Tamima Nibras Juhar føyer seg inn i rekken der Anders Behring Breivik og Philip Manshaus har gått før ham: i kraft av å drepe med et oppgitt politisk motiv, har de begått terror som garanterer dem spranget fra å være en som ingen utenfor nærkretsen har hørt om, til å være øverst i feeden og sikret oppmerksomhet i samtlige kanaler. Spranget fra anonymitet og betydningsløshet til medieformidlet berømmelse er ikke nødvendigvis et motiv som overgår den oppgitte politiske begrunnelsen for å drepe – målrettet, ikke blindt. Men siden kjendisstatusen og den narsissistiske tilfredsstillelsen den gir er blitt en så forutsigbar følge av å begå er slikt drap, er det grunn til å spørre hvor viktig dette er: bare en forventet konsekvens, eller et mål i seg?