DebattKlima

Klimakrisa og handlekurven

Anders F. Breidlid (Professor, OsloMet)

I Klassekampen 25. august bestrider Jon Naustdalslid hovedpoenget i min kronikk 15. august: at klimakrisa driver opp matvareprisene. Han innrømmer at appelsinprisene har steget etter dårlige avlinger i Brasil, og at Floridas appelsinproduksjon er redusert med nær 90 prosent de siste 20 årene grunnet uvær og sykdom. Han peker også på økte kaffepriser, men tilskriver dette «auka produksjonskostnader» og «andre samansette årsaker» – uten å forklare hva dette faktisk innebærer.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Visum

Feil, UDI

Klassekampen skrev 25. august om saken til den tyrkiske menneskerettighetsaktivisten Enes Hocaoğulları. Enes var i Norge i april i forbindelse med en konferanse i regi av SAIH, og i løpet av besøket ble det gradvis klart at en retur til Tyrkia på daværende tidspunkt ville medføre betydelig risiko for urettmessig fengsling. Vi bisto derfor Enes med å søke forlengelse av besøksvisumet, slik at han kunne bli i Norge til situasjonen hadde roet seg. På tross av at SAIH stod som garantist for kostnadene knyttet til en slik forlengelse, fikk Enes avslag. Nå er han arrestert av Erdogans regime. UDI svarer at det ikke finnes egne ordninger for visum for menneskerettighetsforsvarere.

Henriette Johnstone
Boligpolitikk

En annen bolig­politikk er mulig!

Boutgiftene er den største utgiften for fattige familier i dag og den viktigste årsaken til økt fattigdom. Mange familier kjenner på trangereøkonomi. Matkøene hos Kirkens Bymisjon blir lengre når boligprisene stiger. Det finnes få rimelige utleieboliger og de som finnes, selges unna. Å leie er blitt dyrere enn å kjøpe den samme boligen. Tomtepris og utbyggerfortjeneste utgjør halvparten av boligprisen. 40 prosent av alle husstander i Oslohar ikke inntekt til å kjøpe en toroms på 45 m2. Med krav om 10 prosent egenkapital for å få lån, øker andelen som ikke har råd til halvparten av Oslos husholdninger. Cirka 10.000 leiligheter er solgt fordi utleie ikke «lønner seg», fordi Investering av boligkapitalen i fonds eller aksjer gir høyere profitt enn utleie.

Magnus Boysen
Skatt

Lavere skatte­pro­sent for de rikeste – hvorfor det?

Tre professorer ved Norges Handelshøyskole har beregnet at de rikeste i Norge betaler mellom 14 og 17 i skatt på bruttoinntekt, mens gjennomsnittet for hele befolkningen er 27 prosent. De aller rikeste har lavere skatteprosent jo rikere de er. Hvordan er reglene som gjør det mulig? Økonom Kalle Moene sa 20. august at ved å sette inntekten inn i Hedgefond kan en få null i skatt. Hvordan er reglene som gjør det mulig? Finansdepartementet har i brev av 7. november 2024 påpekt: «Forskere fra SSB har i flere arbeider belyst betydningen av i skattlegging å inkludere eierinntekt som holdes tilbake i selskapene som eierens inntekter.».

Trygve Roll-Hansen