Nordisk råd

En klem til Stinky

Hva trengs den ufarlige, lille skurken til nå?

UBUDEN GJEST: Stinky dukket først opp i «Skurken i Mummihuset» (1980). FOTO: PER OLOV JANSSON/TOVEJANSSON.COMUBUDEN GJEST: Stinky dukket først opp i «Skurken i Mummihuset» (1980). FOTO: PER OLOV JANSSON/TOVEJANSSON.COM

Mummitrollet fyller 80 i år, men Mummipappas ungdomskamerat Stinky får ikke være med på feiringen – i alle fall ikke i New York. Stinky er det svarte, lurvete vesenet som ble introdusert i den siste mummiboka Tove Jansson selv skrev, bildeboka «Skurken i Mummihuset» (1980), der han er tittel­karakteren. Han er ikke farlig, men ikke helt domestisert, en slags lett asosial loffer-type. Men når amerikanerne nå i sommer arrangerte utstillingen «Tove Jansson and The Moomins: The Door is Always Open» på Brooklyn Public Library, reagerte noen av arrangørene på at Stinky kunne tolkes som en rasistisk black face-figur. Bildene av ham ble fjernet og slik verden og USA ser ut i dag, er ikke det noe å gråte over.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bokmagasinet

Essay

Paal Brekke falt som modernist mellom to stoler. Han fortjener å bli lest på nytt.

Kommentar

Anne B. Ragde har også eit arbei­dar­hjarte.

Nordisk råd

Det utbreidde ubehaget over Rachel Cusks nye roman vitnar om at boka rører ved noko viktig.