DebattRettssikkerhet

Kanarifugl i rettsstaten

Nicolay B. Johansen (Forfatter av boka «Hvem skal passe på rettsstaten?»)

Rettsstaten er en sinnrik innretning som består av utallige møtepunkter og konfliktflater, ikke minst i forvaltningen. Hvilken beredskap har vi når sikkerhetsgarantiene svikter? Det var dette som skjedde i trygdeskandalen i 2019. 80 mennesker sonet fengselsstraffer uten å ha gjort noe galt. Minst 8000 fikk uriktige krav om å betale tilbake støtte de hadde fått. De ble dømt for trygdesvindel fordi Nav, politi og rettsvesenet hadde tolket loven feil. Antageligvis er mange flere berørt. Et av rettsstatens fremste kjennetegn er at man er svært tilbakeholdende med bruk av straff, men her gikk alt galt.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Rødt

En stemme på Rødt er en stemme mot EUs 4. energi­mar­keds­pakke

I Klassekampen 22. august etterlyses det enkle setninger fra Rødt om EUs fjerde energimarkedspakke. Her kommer det: En stemme på Rødt er en stemme mot EUs fjerde energimarkedspakke. Vi har for lengst gitt en klar garanti for at Rødt ikke kommer til å stemme for noen av rettsaktene i fjerde energimarkedspakke og utfordret de andre partiene som har vært mot til å signere på den samme garantien. Rødt kan du være trygg på. Rødt-leder Marie Sneve Martinussen varslet allerede i april, i en tale til landsstyret, som Rødts første krav til et flertall avhengig av våre stemmer etter valget, at vi vil sikre mer kontroll over krafta. Hun pekte på både makspris på strøm og et oppgjør med strømbørsen, nei til fjerde energimarkedspakke, avgiftskutt på strømregninga og målrettede tiltak som sikrer næringslivet rimelig kraft. Vi har sagt at vi vil ha en samarbeidsavtale som forplikter regjeringa og flertallet i viktige saker, slik at vi ikke fortsetter med at regjeringa gjør opp budsjettet på venstresida og kjører politisk slalåm og vender seg til høyre resten av året. Her blir kraftpolitikken avgjørende, og det blir også andre saker som er viktige for folk og for Norge nå.

Sofie Marhaug
Litteratur i skolen

Felles­skolen er for alle

Grethe Fatima Syéds svar (Klassekampen 26. august) på vårt innlegg om litteratur i skolen (22. august) viser at debatten stikker dypere enn først antatt. Den handler tilsynelatende om en uenighet om skolens oppgave. Hun skriver at det «ser ut som om Bakken og co mener at det et menneske ikke opplever på skolen, kan det ikke møte noe annet sted». Det mener vi selvsagt ikke.

Jonas Bakken, Marte Blikstad-Balas og 10 andre
For

Da vet vi det!

Partiet Fred og Rettferdighet (FOR) er blitt beskyldt for å være tilhengere av Putin. I Klassekampen spurte jeg dem hva de mener om dagens russiske regime og måten det behandler egne innbyggere på. Man skulle tro dette var en god anledning til å forsvare seg mot det partiet sier er urimelige beskyldninger. Svaret fra partileder Marielle Leraand 26. august overrasker: Om Putins Russland mener de – ingenting! Et parti med ordet «rettferdighet» i navnet, og med varme ord om ytringsfrihet og menneskerettigheter i programmet, mener altså ingen ting om forfølgelsene og undertrykkelsen i vårt store naboland. Det er «ikke relevant».

Gabriel Fliflet