Den kommer hvert eneste år. Feriepanikken. Har jeg klart å ha det tilstrekkelig gøy i løpet av mine fire tilmålte uker med fri?
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
Akkurat nå
Pus
Jada, jada, jada. Jeg er også avhengig av telefonen min, og det er en konstant kilde til selvhat og nederlagsfølelse. I perioder der selvdisiplinen har gode vekstvilkår, hender det jeg klarer å la den ligge. Jeg leser bok, heller enn å se på videoer av vaskebjørner og kakepynting, og det er som jeg kjenner forbindelsene i hjernen gro tilbake, som et deilig kulturlandskap etter en knusende flom. Så sklir det ut i små drypp. Skal bare sjekke været. Også er jeg simpelthen nødt til å vite om 60-bussen har endret rutetider. Sydentur i vinter? Og er det i så fall noe spennende å se på Kapp Verde? Som en tilbakesklidd heroinist ligger jeg plutselig på sofaen, fire timer seinere og har knust en endeløs parade av digitale drops og/eller kjøpt en vintage Langbein-caps til 500 kroner på finn. Det finnes heldigvis en medisin mot denne råtnesyka: distraksjon.
RægerockerSelvhjelp
Jeg er kvinne. Jeg nærmer meg førti. Jeg har skaffet meg min første selvhjelpsbok. Det er en emmen eim over selvhjelpslitteraturen. Det kunne ikke falt meg inn å strene bort i bokhandelens buffé for bedre personlighetstrekk og bladd meg fram til det rette for meg. Herregud, så flaut! Og nettopp dette penser oss over på det jeg trenger (selv)hjelp til: Jeg bryr meg altfor mye om altfor mange ting. Det høres ut som et utpønsket spørsmål på det parodiske jobbintervjuspørsmålet «Hva er din svakeste side?», men det er faktisk helt sant. Jeg blir kjempefort irritert, klarer ikke å la ting fare, og om du ber meg sitte stille i båten, er faren stor for at jeg klubber deg ned og bruker deg som åre. Hvilken bok kan (prøve å) hjelpe meg med dette? Jo, det skal jeg fortelle deg.
RægerockerUt på tur
Her om dagen ble jeg skjenket en åpenbaring. Den kom mens jeg vansmektet i en inntil nylig stramt oppredd hotellseng i Trondheim, kun iført truse. Der spiste jeg fritert potet, syklet til herbergets port av en blåkledd arbeider. På tv-en rullet en av statskanalens aller mest søplete reality-satsinger, og på telefonen tikket det inn en sms fra ei venninne. Den kom som respons på en omtrent like blomstrende beskrivelse av situasjonen som du nettopp har hatt gleden av å lese. «Fy fader.
Rægerocker