Petter Eide og jeg har mye til felles. Vi har begge et særlig sterkt engasjement for menneskerettigheter, har begge vært medlemmer av SV i flere tiår, og håper begge veldig på et rødgrønt flertall etter stortingsvalget. Hva angår taktisk stemmegivning er vi visst likevel svært uenige, ikke bare om det prinsipielle, men også om de praktiske effektene.
Petter gikk i VG ut med en anbefaling om å stemme taktisk for å sikre et rødgrønt flertall, og ble der sitert på at «Å sikre at MDG kommer over sperregrensen på fire prosent, vil utløse 5–7 mandater». I fredagens Klassekampen-innlegg moderer han seg litt, men for leseren skapes det fortsatt et misvisende bilde av hvor stor gevinst den rødgrønne siden vil få av å vippe MDG over sperregrensen.
De siste ukenes målinger og prognoser har vært samstemte på at MDG, i likhet med KrF og V, kan regne med tre mandater hvis oppslutningen ender på 3,6–3,9 prosent og sju hvis den er på 4,0–4,3 prosent. For et parti er det selvsagt veldig stor forskjell på tre og sju stortingsrepresentanter. I blokkregnestykkene blir effekten mindre, fordi partiet som får fire utjevningsmandater oftest vil ta to av dem fra andre partier på samme side. Det finnes, alt avhengig av andre partiers oppslutning og geografiske fordeling, mange situasjoner hvor man kan ta tre av de fire utjevningsmandatene fra den andre siden – men også mange situasjoner hvor man tar tre fra andre på sin egen side. Den direkte utjevningsmandatgevinsten ved å få MDG opp fra 3,6 prosent til 4,3 prosent vil for rødgrønn side altså være nede på 1–3 mandater, oftest nok 2.
«Det er stor fare for at taktiske stemmer koster mandater for andre partier på samme side»
Hvis MDG for å komme over sperregrensen skal overta 0,5–0,7 prosent taktiske stemmer fra andre partier på rødgrønn side, medfører det i tillegg betydelig fare for at disse partiene taper ett eller flere mandater til borgerlige partier. Det kan skje enten gjennom jevne opptellinger i valgkretsene, eller i den nasjonale kampen om utjevningsmandatene. I Nordland reddet SV i 2021 siste distriktsmandat med 39 stemmers margin til Høyre – mens SV på landsbasis til gjengjeld manglet like over 100 stemmer på å vinne dragkampen mot Frp om det siste utjevningsmandatet. Ingen kan forutse hvor små slike marginer blir og hvilken vei de vipper nå i 2025. Derimot vet vi at et parti som ender på 3,8 prosent eller 3,9 prosent ikke får noen utjevningsmandater. Det er stor fare for at taktiske stemmer brukt på det partiet, koster mandater for andre partier på samme side.
Så jevnt som det nå er mellom blokkene på meningsmålingene kan det selvsagt bli avgjørende om MDG klarer sperregrensen, men mange andre faktorer kan også avgjøre. Det er fullt mulig både at MDG passerer sperregrensen uten at de rødgrønne når 85 stortingsrepresentanter, og at de rødgrønne når 85 selv om MDG er under sperregrensen. Til kort illustrasjon har seks av de siste åtte målingene gitt rødgrønt flertall, og hvorvidt MDG har vært over eller under sperregrensen har ikke vært avgjørende på noen av de seks.
Etter å ha konstatert at taktisk stemmegivning ved stortingsvalg i Norge er en risikosport med ganske liten maksgevinst og en betydelig risiko for tap, står vi igjen med det prinsipielle. Som for meg helt enkelt er at flest mulig velgere i et demokrati bør bruke muligheten til å stemme på det partiet de politisk er mest enig (eller minst uenig) med. Jeg var prinsipielt sterkt kritisk da det på borgerlig side i 2017 var åpenlyse oppfordringer og aksjoner for å stemme taktisk på Venstre og KrF. Selvfølgelig er jeg da også prinsipielt sterkt kritisk når vi nå i 2025 ser det samme på rødgrønn side. Stem for all del på MDG hvis du politisk er mest enig med MDG. Men stem Ap hvis du er mest enig med Ap, stem Rødt hvis du er mest enig med Rødt – og stem selvsagt SV hvis du er mest enig med SV!
