Olle Törnqvist har delt denne artikkelen med deg.

Olle Törnqvist har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFrp

Listhaugs svenske tilstander

Sylvi Listhaug, den motvillige men sannsynlige borgerlige statsministerkandidaten, startet valgkampen under Svinesund-brua med å fortelle hvordan hun skulle bekjempe sitt skremmebilde – svenske kriminalitets-tilstander – med hardere straff, mer politi, visitasjonssoner og ansiktsgjenkjenning ved grensa. Ikke ett ord ble sagt om at de kriminelle sjelden er flyktninger, at de i så fall har flyktet fra konflikter som våre land har bidratt til, og at problemene i Sverige mest beror på arbeidsløshet, inntektskløfter og trangboddhet.

Under Arendalsuka snakket Listhaug i partilederdebatten både på inn- og utpust om all den vederstyggeligheten hun skal utrydde for å få råd til sine enorme skattekutt for de rikeste. I hennes framstilling av virkeligheten står «den helt bortkastede norske bistanden» til resten av verden høyt på lista, sammen med klimatiltak «og annet tull». Ingen andre partiledere på borgerlig side – og knapt nok blant de rød-grønne – brydde seg med å svare henne på dette.

Listhaugs argumenter fortoner seg som et ekko av Trumps og Musks motiv for å nedlegge USAID og melde USA ut av WHO og den regelstyrte verden for øvrig. Når globale konsekvenser av USAs avviklede bistandspolitikk ble diskutert i Arendal dagen etter, var det ingen fra Frp som gadd å stille opp.

Det Høyre og de andre bistandstilhengerne som «juniorpartnerne» i en sannsynlig Frp-ledet regjering burde se mer på før valget, er hva slags «svenske tilstander» som brer seg under en tilsvarende regjeringskonstellasjon, der Frps søsterparti Sverigedemokraterna styrer mye av politikken uten selv å ha taburetter.

Svensk politikk nå preges av en avhumaniseringen av det internasjonale samarbeidet med metoder som ligner Viktor Orbans, mot den demokratiske rettsstatens prinsipper. Støtte til utviklingsforskning og sivilsamfunnets informasjon om det globale sør er blitt helt nedlagt gjennom politiske inngrep. Solidaritetsbevegelsenes og de kristne organisasjonenes samarbeid med sine motparter i Sør er blitt underlagt regjeringens politiske prioriteringer. Palmesentrets forslag om støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør – med godkjenning av bistandsorganet Sida – ble stoppet i siste minutt gjennom politiske inngrep. På tilsvarende måte fikk Sverigedemokratenes egne kvalitetsmessig underkjente bistandsprosjekter støtte. Til og med bidraget til Unrwa i Gaza ble trass i positiv saklig gransking strøket gjennom politisk overstyring.

Hvorfor velger Høyre, Venstre og spesielt det angivelig så bistandsglade KrF å ignorere Frps usolidariske global-politikk, hvis konsekvenser er overtydelige i Sverige? Sannsynligvis skyldes det verken enighet, uvitenhet eller likegyldighet, men redsel for å utfordre Listhaug på et populært standpunkt blant den mer grumsete delen av borgerlige velgere, nå som «alle stemmer er gode stemmer» for å vinne valget.

Da får andre utfordre Høyre, Venstre og KrF: er dere bekymret for hvordan en borgerlig regjering med et stort Frp kan innføre svenske tilstander i norsk utenriks- og bistandspolitikk? I så fall, kan dere være litt mer tydelige på hvordan dere tenker å stanse det?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Kraftpolitikk

Havvind, 18 år forsinket

Havsul I i Møre og Romsdal var det første havvindkraftverket som ble planlagt i Norge og ble tildelt konsesjon i 2009 for cirka 350 MW (1,2 TWh/år) bunnfast havvind. Konsesjonen ble ikke fornyet i 2021 på grunn av manglende realisering innen fristen. Prosjektet strandet blant annet på grunn av mangel på støtteordninger, kraftpris, usikkerhet om kabel og motstand spesielt fra fiskerihold. Mens vi diskuterte om og hvordan, bygget Danmark og Storbritannia opp sin havvindindustri. Norsk sokkel har et teknisk havvindpotensial på opptil 1500 TWh/år1. Dette er to til fire ganger mer nyttbar energi enn hele den norske petroleumseksporten. Norge kan igjen bygge en energinasjon til havs. Som for oljeressurser på norsk sokkel kan ikke alle vindressurser bli bygd ut.

Asyl

Norge bør verne om asylretten

Samtidig som ytre høyre møtes i Oslo for å diskutere «festning Europa», blir en strengere asyl- og migrasjonspolitikk iverksatt i EU. Det pågår også flere prosesser for å vedta ny politikk som vil legge enda mer press på migranters og asylsøkeres rettigheter. Mens ytre høyres representanter ropte «send them back», ble det 17. juni vedtatt et nytt deporteringslovverk med et stort flertall i EU-parlamentet. Målet er raskere utsendelse av asylsøkere uten oppholdstillatelse. Lovverket øker samtidig grensa for hvor lenge mennesker kan sitte i varetektsfengsling i påvente av utvisning. I tillegg gjør lovverket det mulig å deportere «ulovlige» innvandrere til tredjeland. Menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer forslaget.

Fotball-vm

Diagnose: VM

Nå begynner det å gå til hodet på meg, denne VM-manien. Personlig ser jeg ikke på fotball, men jeg kjente likevel en rar følelse spre seg når det nærmet seg Norges første VM-kamp forrige uke. Hva var denne følelsen? Etter en rask runde innså jeg at jeg ikke kunne rettferdiggjøre å betale 269 kroner for TV2 Sport. Men noe murret stadig, hvordan gikk det egentlig med det norske herrelandslaget? Heldigvis bor jeg rimelig sentralt i Lillestrøm, så rundt halv ett våknet jeg av en rungende jubel. Da smilte jeg litt for meg selv – og kjente på noe jeg ikke har kjent på før: fotballmagi? Og her skulle det gjerne slutta for min del – men det slutter ikke der. I dag skjedde det noe enda rarere.