Olle Törnquist har delt denne artikkelen med deg.

Olle Törnquist har delt denne artikkelen

Bli abonnent
DebattFrp

Listhaugs svenske tilstander

Sylvi Listhaug, den motvillige men sannsynlige borgerlige statsministerkandidaten, startet valgkampen under Svinesund-brua med å fortelle hvordan hun skulle bekjempe sitt skremmebilde – svenske kriminalitets-tilstander – med hardere straff, mer politi, visitasjonssoner og ansiktsgjenkjenning ved grensa. Ikke ett ord ble sagt om at de kriminelle sjelden er flyktninger, at de i så fall har flyktet fra konflikter som våre land har bidratt til, og at problemene i Sverige mest beror på arbeidsløshet, inntektskløfter og trangboddhet.

Under Arendalsuka snakket Listhaug i partilederdebatten både på inn- og utpust om all den vederstyggeligheten hun skal utrydde for å få råd til sine enorme skattekutt for de rikeste. I hennes framstilling av virkeligheten står «den helt bortkastede norske bistanden» til resten av verden høyt på lista, sammen med klimatiltak «og annet tull». Ingen andre partiledere på borgerlig side – og knapt nok blant de rød-grønne – brydde seg med å svare henne på dette.

Listhaugs argumenter fortoner seg som et ekko av Trumps og Musks motiv for å nedlegge USAID og melde USA ut av WHO og den regelstyrte verden for øvrig. Når globale konsekvenser av USAs avviklede bistandspolitikk ble diskutert i Arendal dagen etter, var det ingen fra Frp som gadd å stille opp.

Det Høyre og de andre bistandstilhengerne som «juniorpartnerne» i en sannsynlig Frp-ledet regjering burde se mer på før valget, er hva slags «svenske tilstander» som brer seg under en tilsvarende regjeringskonstellasjon, der Frps søsterparti Sverigedemokraterna styrer mye av politikken uten selv å ha taburetter.

Svensk politikk nå preges av en avhumaniseringen av det internasjonale samarbeidet med metoder som ligner Viktor Orbans, mot den demokratiske rettsstatens prinsipper. Støtte til utviklingsforskning og sivilsamfunnets informasjon om det globale sør er blitt helt nedlagt gjennom politiske inngrep. Solidaritetsbevegelsenes og de kristne organisasjonenes samarbeid med sine motparter i Sør er blitt underlagt regjeringens politiske prioriteringer. Palmesentrets forslag om støtte til sivilsamfunnsorganisasjoner i Sør – med godkjenning av bistandsorganet Sida – ble stoppet i siste minutt gjennom politiske inngrep. På tilsvarende måte fikk Sverigedemokratenes egne kvalitetsmessig underkjente bistandsprosjekter støtte. Til og med bidraget til Unrwa i Gaza ble trass i positiv saklig gransking strøket gjennom politisk overstyring.

Hvorfor velger Høyre, Venstre og spesielt det angivelig så bistandsglade KrF å ignorere Frps usolidariske global-politikk, hvis konsekvenser er overtydelige i Sverige? Sannsynligvis skyldes det verken enighet, uvitenhet eller likegyldighet, men redsel for å utfordre Listhaug på et populært standpunkt blant den mer grumsete delen av borgerlige velgere, nå som «alle stemmer er gode stemmer» for å vinne valget.

Da får andre utfordre Høyre, Venstre og KrF: er dere bekymret for hvordan en borgerlig regjering med et stort Frp kan innføre svenske tilstander i norsk utenriks- og bistandspolitikk? I så fall, kan dere være litt mer tydelige på hvordan dere tenker å stanse det?

Lyst å lese mer fra Klassekampen?

Bli abonnent

Du kan enkelt registrere deg med

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.