I god tro

Når tro styrer viten

Både religioner og politiske ideologier kan filtrere bort fakta.

DET HELT ÅPENBARE: En type kunnskap som har stor utbredelse, men intet rasjonelt grunnlag, er åpenbaringskunnskap, skriver Lars Gule. Illustrasjon til Johannes’ åpenbaring av William Blake (1757–1827)DET HELT ÅPENBARE: En type kunnskap som har stor utbredelse, men intet rasjonelt grunnlag, er åpenbaringskunnskap, skriver Lars Gule. Illustrasjon til Johannes’ åpenbaring av William Blake (1757–1827)

Hva kan vi holde for sant? Hvordan vet vi det vi vet? Dette er spørsmål man stiller innenfor epistemologien eller kunnskapsteoretiske undersøkelser. Det finnes mange tilnærminger til kunnskap – blant annet folkelige, religiøse og vitenskapelige. Man kan tenke seg en folkelig forestilling om at vi vet at jorda er flat, fordi våre sanser forteller oss det. Men mye slik «common sense»-kunnskap viser seg å være feil når grundigere – eller vitenskapelige – tilnærminger benyttes til å etablere sikker viten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Reli­gions­kritikk handler ikke om mobbing, men å se sin egen tro fra den andres perspektiv.

Vestens støtte til Israels atferd i Gaza kan ikke forklares med annet enn en dypt forankret rasisme.

Når religion brukes til å forme skole­po­litikk og offentlig verdi­de­batt, burde varsel­lam­pene begynne å blinke.