I god tro

Når tro styrer viten

Både religioner og politiske ideologier kan filtrere bort fakta.

DET HELT ÅPENBARE: En type kunnskap som har stor utbredelse, men intet rasjonelt grunnlag, er åpenbaringskunnskap, skriver Lars Gule. Illustrasjon til Johannes’ åpenbaring av William Blake (1757–1827)DET HELT ÅPENBARE: En type kunnskap som har stor utbredelse, men intet rasjonelt grunnlag, er åpenbaringskunnskap, skriver Lars Gule. Illustrasjon til Johannes’ åpenbaring av William Blake (1757–1827)

Hva kan vi holde for sant? Hvordan vet vi det vi vet? Dette er spørsmål man stiller innenfor epistemologien eller kunnskapsteoretiske undersøkelser. Det finnes mange tilnærminger til kunnskap – blant annet folkelige, religiøse og vitenskapelige. Man kan tenke seg en folkelig forestilling om at vi vet at jorda er flat, fordi våre sanser forteller oss det. Men mye slik «common sense»-kunnskap viser seg å være feil når grundigere – eller vitenskapelige – tilnærminger benyttes til å etablere sikker viten.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

I god tro

Motstanden mot regimet i Iran har kostet meg dyrt, men det fins dessverre ingen annen vei for meg.

Terroren 11. september 2001 formet meg og mange andre muslimer på måter vi ikke kunne ane den gang.

Var antikkens forståelse av sjelen og maktene i verden egentlig så dum?