Ser en liten nyhetsnotis i Klassekampen 7. august. Byrådet i Oslo vil privatisere sykehjem med begrunnelsen «mangel på helsepersonell».
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
MDG velger rødgrønn side i år, og peker på Støre som vår statsministerkandidat. Hva skjedde med blokkuavhengigheten? Svaret er at vi er uavhengige, men ikke tjukke i huet. I år er det nemlig veldig lett å avgjøre hvilken politisk fløy som kan gi de største grønne gjennomslagene. Det krever bare evnen til å lese og regne. Først kan vi lese partiprogrammene, og oppdage at det er veldig stor forskjell på blokkene. Ta oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja – den viktigste saken for miljøbevegelsen på 20 år. Alle partiene på rødgrønn side sier nei til olje i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Eivind TrædalFinansdepartementet har ikke bedt Norges Bank kun om å gjennomgå pensjonsfondets investeringer i israelske selskaper slik man kan få inntrykk av ved å lese Klassekampens artikkel 9. august. Norges Bank har også fått i oppdrag å se på sitt arbeid med mandatet for forvaltning av pensjonsfondet, og å legge frem nødvendige tiltak. Gjennomgangen kan altså få betydning for selskaper som ikke er israelske. Overskriften på saken er «Stoltenberg ser bare på Israel». Dette er i beste fall upresist. På spørsmål fra Klassekampen svarer statsråden i artikkelen at Norges Bank, i tillegg til gjennomgang av investeringene i israelske selskaper, også har fått i oppdrag å se bredere på forvaltningen, og at dette kan få betydning for selskaper som ikke er israelske. Oppdraget kommer frem i brevet Finansdepartementet tirsdag sendte til Norges Bank.
Ellen ReitanDe siste dagenes avsløringer om Oljefondets investeringer i israelske selskaper, er bare toppen av isfjellet. Situasjonen er mye mer alvorlig. I den nylig publiserte rapporten «Fra okkupasjonsøkonomi til folkemordøkonomi» peker FNs spesialrapportør Francesca Albanese på at Oljefondet ved utgangen av 2024 hadde investert 121,5 milliarder dollar – det vil si 6,9 prosent av sin totale verdi – i selskaper som bidrar til Israels okkupasjon og folkemord i Palestina. Det tilsvarer i overkant av 1240 milliarder kroner med dagens kurs. Rapporten avslører hvordan krigen dreier seg om et industrielt massedrap, dypt integrert i den globale kapitalistiske økonomien. Den forklarer hvorfor Israel har vært Vestens yndling, og hvordan landet ser ut til å kunne sulte ut en befolkning på to millioner – uten hinder. Det er business as usual. Situasjonen er derfor mye mer alvorlig.
Ingjerd Skagestad